Spørsmålet om EFTAs overvåkingsorgan ESA skal åpne en såkalt formell undersøkelsesprosedyre overfor Norge på grunn av statsstøtten gitt til Snøhvit-prosjektet vil antagelig få en endelig avklaring i ESAs kollegium denne uken. Dersom ESA velger å godkjenne det nye lovforslaget, om å bringe støtten inn under regionalunntaket i EØS-avtalens artikkel 61 (3) c, vil Bellona bringe beslutningen inn for EFTA-domstolen.

”Direkte og personlig”
Vilkåret for at Bellona skal kunne få saken realitetsbehandlet er at vedtaket i ESA anses å angå Bellona ”direkte og personlig”. Særlig i lys av den senere utviklingen i EF-domstolens praksis er det grunn til å tro at Bellona på dette grunnlaget vil ha rett til å reise ugyldighetssøksmål mot overvåkingsorganets beslutning. Finansminister Per-Kristian Foss uttalte i NRK P2 tidligere i dag at det er ”enhver norsk borgers rett å reise sak for EFTA-domstolen.”

Innsigelser
ESA har et skjønn ved anvendelsen av statsstøttereglene, men er likevel undergitt domstolskontroll. Både anvendelsen av unntaksregelen i EØS-avtalen og ESAs saksbehandling i dette tilfellet vil være mulige opphevelsesgrunner.

Usikkerhet
Et søksmål for EFTA-domstolen vil føre til at den eksisterende usikkerheten for prosjektets operatør vedvarer. En eventuell godkjennelsesbeslutning i ESA kan overprøves, og det er god grunn til å tro at dette er et tilfelle der domstolen kan komme til et annet resultat.

Nasjonalt søksmål
EØS-avtalen er gjort til norsk lov, og et eventuelt brudd på denne kan uansett bringes inn for norske domstoler. En norsk domstol vil i et slikt tilfelle innhente en prejudisiell uttalelse fra EFTA-domstolen. Bellona vil arbeide videre med begge disse domstolssporene. –Vi ønsker å vise EU at ESA i denne saken ikke lenger opptrer som et overvåkingsorgan, men som et organ som guider Norge, uttaler Bellonas leder Frederic Hauge til Aftenposten i dag.