Kommentar:

I 1999 slo EFTA-domstolen fast at Norges ordning med differensiert arbeidsgiveravgift (fra 14,1 % i sentrale strøk til 0 % i Finnmark og Nord-Troms) var i strid med EØS-avtalen. Norge fikk lov til å opprettholde ordningen i modifisert form fram til utgangen av 2003, men presset fra EU-systemet mot den norske regionalstøtte er likevel stadig økende.

Vanskelig situasjon
Presidenten i EFTAs overvåkingsorgan (ESA) Einar Bull uttalte til Klassekampen 9. april i år at EU-kommisjonen har «lagt hardt press på ESA for å få stanset Norges ordning allerede før den skal revideres etter 2003».

— Vi vil da komme i en svært vanskelig situasjon når det gjelder den type distriktspolitikk, sa Bull, og tilføyde at «grunnlaget for å vinne en kamp om å opprettholde ordningen vil bli langt vanskeligere i neste runde.»

Som følge av avgjørelsen i EFTA-domstolen i 1999 har om lag 150 norske bedrifter fått en smell i form av økt arbeidsgiveravgift. Bedrifter som Fundia i Rana og Elkem i Sørfold er blitt tvunget til å gjennomføre betydelige oppsigelser.

Man må derfor regne med at flere bedrifter i Finnmark og Nord-Troms som i dag nyter godt av fritaket fra arbeidsgiveravgift kan få tilsvarende problemer etter 2003.

Snøhvit er regionalstøtte
ESAs avgjørelse om å godta skattereglene for Snøhvit slår utvetydig fast at skattereglene er statsstøtte «slik begrepet er definert i EØS-avtalens artikkel 61 (1)» (s. 13 i avgjørelsen).

ESA lar likevel reglene passere i ly av unntaksbestemmelsen for regionalstøtte i artikkel 61 (3) c. Konsekvensen av dette er imidlertid at Snøhvit-skatten for framtiden må vurderes i sammenheng med eksisterende og eventuelle nye støtteordninger i Finnmark og Nord-Troms. På s. 10 i ESAs avgjørelse heter det eksempelvis:

«[ESA] vil henlede norske myndigheters oppmerksomhet på det forhold at reglene om forsert avskrivning, som er utformet som en regional støtteplan [regional aid scheme] er basert på det gjeldende regionale støttekartet for Norge som utløper ved utgangen av 2006. De nåværende forserte avskrivningsreglenes framtidige forenlighet [med EØS-avtalen] vil derfor, etter denne datoen, være avhengig av at det godkjennes et nytt regionalt støttekart for Norge.»

Det er neppe noe dristig tips at avskrivningsreglenes element av statsstøtte vil bli vektlagt når det nye regionale støttekartet skal godtas, og at dette kan bli brukt som et pressmiddel i forhold til andre regionale støtteordninger i regionen.

Kumulering
At Snøhvit-støtten må vurderes i sammenheng med og vil kunne påvirke andre regionale støttetiltak framgår også av følgende uttalelse, inntatt på side 22 i ESAs avgjørelse:

«Norske myndigheter har garantert i sin notifikasjon datert 27. mai 2002, å sikre at enhver form for regionalstøtte som bevilges til foretak i samsvar med petroleumsskatteloven § 3 b vil bli kumulert med støtte fra andre kilder».

Støtten til Snøhvit-utbyggingen skal med andre ord slås sammen med annen regionalstøtte i Finnmark og Nord-Troms. Kumulasjon av statsstøtte er omtalt i kapittel 25.4 (29) til (32) i ESAs State aid Guidelines. Her framgår det bl.a. at ny støtte må vurderes i forhold til tiltak som alt er iverksatt i en region, og taket for tillatt støtte i regionen («aid intensity ceilings»).

Dette vil også gjelde for Snøhvit-støtten. Bondevik II regjeringens forsikringer om at denne ikke vil påvirke andre støttetiltak i Finnmark og Nord-Troms framstår derfor ikke som spesielt troverdige.

Nu ska det borres!
Med dette bakteppet, er det underlig at spørsmålet om hvilke konsekvenser det vil ha at ESA nå anser skattereglene for Snøhvit-utbyggingen som regionalstøtte, har vært så godt som fraværende i debatten rundt skattereglene.

I Ot. prp. nr. 84 (2001-2002), der regjeringen i realiteten foreslår å endre Snøhvit-skatten fra generell statsstøtte til regionalstøtte, gjentas mantraet om at skattereglene for Snøhvit ikke er statsstøtte (og dermed heller ikke regionalstøtte) åtte ganger. ESA og aktørene i EU-systemet har imidlertid et annet syn på dette.

Det ville derfor ikke hjulpet regjeringen om den hadde gjentatt sitt mantra 100 eller 200 ganger. Trolig hadde både ESA, EU-kommisjonen og de fleste andre blitt mer imponert om man hadde gitt blaffen i mantraet og heller kastet seg inn i refrenget:

«Snart senker boret sæ/dypt nedi grunnen/Snøhvit ligg stille og gassfylt på bunnen/Statoil drar opp med rigg/dit kor ho Snøhvit ligg/Dæven, du, nu ska det borres!/Snøhvit e vårres! …

Ingen vil feske mer/fesk e av moten/Fesk kan dem drive med nedi Lofoten!/Spør du en feskarmainn/koffor han trør på lainn/si han: Æ har peng i kassa/og torsken e gassa!/Ja, du, æ har peng i kassa/og torsken e gassa!

De bevingende ord er for øvrig forfattet av Jakob Arvola, journalist i NRK Finnmark.