Dette bildet viser et av de fem vannreservoarene hvor flytende radioaktivt avfall fra atomanlegget Majak i Sør-Ural har blitt lagret siden 1951. De fem reservoarene er avskilt med jordvoller fra elven Tetcha. Hvert år dumpes det 10 millioner kubikkmeter flytende radioaktivt avfall i vannreservoarene. Totalt er det i dag omkring 400 millioner kubikkmeter radioaktivt vann som bare holdes tilbake fra elvesystemet av en enkel jordvoll.

I et sjokkerende brev til Russlands statsminister Mikhail Kasyanov, sendt nå i sommer, skriver fylkesguvernøren i Tsjeljabinsk, Pyotr Sumin, at kapasiteten i vannreservoarene vil være fylt innen tre til fire år. Han advarer mot katastrofale konsekvenser.

» Et av de mest akutte og største problemene er faren for oversvømmelse og dambrudd som vil føre til katastrofale konsekvenser for elvesystemet til Iset, Tobol og Ob. »

Gjentatte advarsler uten respons
Ob renner ut i Karahavet i nord og dermed kan det radioaktive flomvannet ramme Arktis.

Fylkesguvernøren skriver videre … «Situasjonen har gjentatte ganger blitt rapportert til presidenten, regjeringen og Føderasjonsrådet. Dessverre, på tross av gjentatte deklarasjoner og anbefalinger fra sikkerhetsrådet har det ikke blitt satt i verk noen tiltak for redusere risikoen for dambrudd og oversvømmelse av radioaktivt vann.»

Situasjonen var særlig kritisk i vår. På grunn av mye smeltevann steg vannstanden i reservoarene. Det var bare 26 cm som skilte vannstanden fra å renne over den nederste jordvollen i reservoar nr. 11. Det meste av radioaktiviteten er i dette reservoaret. Totalt er det beregnet at radioaktiviteten i vannet og sedimentene er 10,5 PBq av Cesium-137 og Strontium-90. Til sammenligning har det britiske reprosesseringsanlegget Sellafield en maksimal utslippstilatelse til Irskesjøen hvert år på 100 TBq.

Photo: Foto: Thomas Nilsen

Norge forværrer situasjonen
Den potensielle radioaktive forurensningen som kan ramme elvesystemene i Sibir er altså over hundre ganger større en de årlige utslippene fra Sellafield.

Det flytende radioaktive avfallet som hvert år tilføres vannreservoarene i Majak kommer fra reprosesseringsanlegget for brukt atombrensel. Anlegget ble bygget for en kapasitet på å reprosessere 400 tonn brukt atombrensel hvert år, men på grunn av tekniske problemer har det de siste årene bare blitt reprosessert rundt 150 tonn brukt atombrensel årlig.

Norge bidrar også til at vannreservoarene fylles opp med mer radioaktivt avfall. I fjor ble fire jernbanevogner, finansiert av Norge, tatt i bruk for å frakte brukt atombrensel fra ubåtflåten på Kolahalvøya til reprosesseringsanlegget i Majak. Dette på tross av kraftige protester fra miljøverngrupper over hele Russland. De sier at Norge kun er interessert i å forflytte atomavfallet lengst mulig bort fra grensen til Norge. Hvis nå dammene i Majak bryter sammen vil radioaktiviteten igjen utgjøre en trussel mot de Arktiske hav.

Photo: Foto: Thomas Nilsen

Atomdamp skal løse problemet
Viseguvernøren i Tsjeljabinsk, Gennady Podtyosov, sier situasjonen vil bli enda mer kritisk nå som Russland har vedtatt å importere brukt atombrensel fra andre land.

Majak er det eneste atomanlegget i Russland i dag som kan reprosessere brukt atombrensel fra utlandet. Når reprosesseringen av det utenlandske atombrenselet starter vil utslippene til vannreservoarene i Majak øke enda mer.

Podtyosov sier til avisen The Moscow Times at han har diskutert den kritiske situasjonen med atomenergiministeriet (Minatom), men at de ikke har finansiering til å gjøre noe med problemet før i 2010.

Da atomanlegget i Majak startet sin virksomhet i 1949 ble det meste av det flytende radioaktive avfallet sluppet rett ut i Tetcha-elven som igjen renner ut i elvesystemet til Ob. Da sovjetiske forskere i 1951 målte høye konsentrasjoner av radioaktivitet ved utløpet av Ob i Arktis, og en samtidig registrerte at en rekke personer som bodde langs elven Tetcha ble utsatt for forhøyede stråledoser, ble det bestemt at det radioaktiviteten i steden skulle samles opp i vannreservoarer.

Som et tiltak for å få ned vannstanden i reservoarene ønsker fylkesguvernør Pyotr Sumin å gjenoppta byggingen av Sør-Ural atomkraftverk. Atomkraftverket skal bygges rett ved siden av vannreservoarene og vil bruke dem som kjølevann til reaktorene. På denne måten håper en å kunne fordampe vekk mye av vannet.

Natalia Mironova, lokal miljøaktivist i Tsjeljabinsk kaller prosjektet farlig.

«Forestill deg hva som kan skje hvis en av jordvollene brytes og alt vannet flommer ut. Da vil atomkraftverket miste kjølingen til reaktorene og vi vil ha en ny Tsjernobyl-ulykke,» sier Mironova.

Kartet viser vannreservoarene rundt atomanlegget Majak i Sør-Ural