–En god begynnelse
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Nyheter
Publiseringsdato: 8. juni, 2015
Nyheter
«Redder vi klimaet gjennom å kildesortere?». Svaret gir seg selv: Selvfølgelig ikke! Spørsmålet er galt stilt.
Kildesortering og gjenvinning blir ofte sammenlignet med andre klimatiltak hvor reduksjonen av CO-utslipp er større: «Det er bedre å kutte ut flyreiser» «Det er bare å slutte å kjøre bil». Men er det så enkelt?
Vi produserer store mengder avfall hver eneste dag. Avfall er en råvare som bør og skal utnyttes. Det blir helt galt å sette kildesortering og gjenvinning opp mot andre klimatiltak. Avfall handler om mer enn CO og klima.
Et kinderegg
Avfall er uunngåelig. I en perfekt verden kjøper vi kun produkter som ikke går i stykker, som man aldri får lyst til å bytte ut og som leveres uten emballasje. Men verden er ikke perfekt. Ved forbrenning kan avfallet kun gjenvinnes én gang. Alt avfall som er egnet til gjenvinning bør brukes om igjen så mange ganger som mulig, før det til slutt utnyttes til produksjon av strøm og varme.
Først og fremst bør vi sørge for å ikke kaste spiselig mat. Brenner vi matavfallet, går vi glipp av viktige ressurser. Av matavfallet produseres CO-nøytralt drivstoff til biler og busser. Biogassen gir renere byluft, klimautslipp fra trafikken reduseres og viktige næringsstoffer som fosfor og kalium kan gjenbrukes som biogjødsel i matproduksjon. Et kinderegg – for bedre klima og bedre miljø.
Sparer mye CO2
Plast er laget av råolje. Det betyr at ved å gjenvinne plastemballasje, reduseres CO-utslipp med rundt to kilo for hver kilo plast som resirkuleres, sammenlignet med å forbrenne den. Da er alle utslipp knyttet til gjenvinningen tatt med, også transport.
Og vi kan fortsette med andre avfalls-typer. Når vi gjenvinner kartong bruker vi rundt en fjerdedel av energien sammenlignet med produksjon fra nytt trevirke. For aluminium gir gjenvinning 10 ganger lavere klimagassutslipp enn ved å produsere nytt.
Bevisste forbrukere kaster mindre. Du som er flink til å sortere avfallet ditt, er sikkert blitt overrasket over mengdene. Kildesortering øker bevisstheten og gjør oss til mer ansvarlige forbrukere som bruker og kaster mindre. Dermed reduseres den totale miljøbelastningen fra både produksjon, transport, bruk og avfallshåndtering.
Designet for gjenbruk
Mens vi her i Norge fremdeles debatterer om det nytter å kildesortere, står ønsket om å innføre en ny «sirkulær økonomi» høyt på agendaen i EU. Den sirkulære økonomien skal stimulere til en ny og bærekraftig økonomisk vekst, en bedre forvaltning av naturressursene og reduserte utslipp av klimagasser. Morgendagens produkter skal i større grad være designet for gjenbruk og gjenvinning.
I motsetning til dagens «bruk og kast», vil vi i fremtiden beholde verdien i materialer og energi så lenge som mulig. For deg som forbruker vil det innebære nye produkter som varer lenger, som enklere kan brukes om igjen eller gjenvinnes og i tillegg spare penger. Det er på tide at vi i Norge også tar del i denne debatten.
Bruk av avfall som råvare gir en «vinn-vinn situasjon» både for samfunnet, bedriftsøkonomien og for miljøet. Industrien bruker færre ressurser og mindre energi ved å bruke materialer som er gjenvunnet, enn om den måtte utvinne og bruke nytt råstoff. Miljøpåvirkningen ved produksjon blir kraftig redusert, og det blir mindre press på begrensede naturressurser.
Store mengder avfall som tidligere gikk rett på dynga, bearbeides i dag til råvarer, som en hvilken som helst annen råvare. Bedre ressursutnyttelse av avfallet gir mer verdiskapning, flere arbeidsplasser og større miljøgevinst på kjøpet. Ved å kildesortere avfall er du med på å gjøre det mulig å bruke begrensede naturressurser flere ganger, for et bedre miljø – og for en mer konkurransedyktig økonomi.
Vår oppfordring er – gjør noe lite og enkelt for noe stort.
Denne kronikken ble også publisert i Aftenposten 08.06.15.
Nancy Strand, Avfall Norge
Erik Osmundsen, Norsk Gjenvinning Norge AS
Olaf Brastad, Bellona
Jaana Røine, Grønt Punkt Norge
Pål A. Sommernes, Oslo kommune Renovasjonsetaten
Pål Mikkelsen, Oslo kommune Energig jenvinningsetaten
Stein Lier-Hansen, Norsk Industri
Svein Kamfjord, KS Bedrift
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Bellona-stifter Frederic Hauge jubler over at Morrow Batteries får 1,5 milliarder kroner i statlige lån, slik de har bedt om. – Jeg er lettet og stol...
«En seier som kan koste oss dyrt», skriver Dagsavisens kommentator 5. desember, og antyder at SVs gjennomslag for å stoppe konsesjonsrunden på havbun...
«På bare ett år har det svenske batterieventyret gått fra drøm til mareritt», skriver Aftenposten 28. november. Men globalt vokser batterimarkedet i ...