–En god begynnelse
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Nyheter
Publiseringsdato: 12. februar, 2016
Skrevet av: Sirin Engen
Nyheter
Onsdag denne uken slipper olje- og energiminister Tord Lien en svært dårlig nyhet gjennom Dagsavisens debattsider. Forkledt i en innpakning av selvskryt kommer beskjeden om at Norge ikke kommer til å nå målet om fullskala CO2-fangst og -lagring innen 2020.
Lien legger opp til at investeringsbeslutning først skal tas høsten 2018. Altså etter neste valg. Teknologileverandører innen CO2-fangst er tydelige på at investeringsbeslutningen må komme i år hvis de skal klare å ferdigstille anleggene innen desember 2020. Dermed blir det ikke «krevende», men helt umulig å nå målet i klimaforliket (og regjeringsplattformen) om minst ett fullskalaanlegg innen 2020. Det er Lien selv som gjennom gjentatte utsettelser har sørget for at målet ikke nås. Det første Lien gjorde som statsråd var å avlyse anbudsrunden som Gassnova allerede var i gang med, og legge dette arbeidet på is i et helt år.
Som forventet henter Lien også fram den gamle leksa om at vi ikke har mange muligheter for CO2-fangst i Norge. Regjeringen lever åpenbart i troen på at hvis man gjentar et budskap ofte nok, så blir det sant. Bellona har, med hjelp fra industrien selv, tegnet og forklart for Gassnova og Olje- og energidepartementet de mange mulighetene som finnes i Norge. Det var vår CO2-industrirapport fra i fjor som for første gang introduserte Klemetsrud som et godt alternativ. Ti måneder senere startet testingen av fangstteknologier på energigjenvinningsanlegget i Oslo. Norge har en rekke industrianlegg som vil trenge CO2-fangst for å møte fremtidige klimakrav. Det at regjeringen nå har hele tre aktører som ønsker å utvikle denne teknologien beviser dette.
Lien skriver at Parisavtalen er et vendepunkt for klimasamarbeidet i verden. Men det kommer ikke av seg selv: Parisavtalen har ingen betydning hvis ikke politikere som Lien tar ansvar og satser stort på klimateknologiutvikling. Et av de viktigste poengene i avtalen er at i-land skal ta byrden med å utvikle og bygge ut klimateknologi først. Det finnes omtrent ikke rikere og mer industrialiserte land enn Norge, men vår regjering har tilsynelatende ikke klimahastverk. Så snart avtalen var ferdigforhandlet slo Lien fast at en global klimaavtale ikke skal ha noen betydning for Norges viktigste bidrag til klimaendringene; utvinning av olje og gass.
Verdens klimaforskere er enige om at det er umulig å nå 1,5-gradersmålet uten massiv utrulling av kombinasjonen CO2-lagring og bærekraftig biomasse, som kan trekke CO2 ut av atmosfæren. «Rammer staten legger for arbeidet» er viktig for industriens fortsatte interesse, skriver Lien. Det er vi enige i, men Bellona sliter med å se hvilke rammer Lien har lagt. Det finnes overhodet ingen uttalelser fra sjefen for CO2-fangst om fremtiden til disse teknologiene i Norge. Det finnes ingen plan for hva som skal skje etter 2020. Det har ikke kommet noen signaler som industrien kan ta på alvor og faktisk tolke som at dette er noe man bør investere I.
For klodens, norske arbeidsplassers og norsk industris skyld må vi nå sørge for faktiske investeringer og en plan for CO2-fangst og -lagring i Norge etter 2020.
Publisert i Dagsavisen 12.02.2016
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Bellona-stifter Frederic Hauge jubler over at Morrow Batteries får 1,5 milliarder kroner i statlige lån, slik de har bedt om. – Jeg er lettet og stol...
«En seier som kan koste oss dyrt», skriver Dagsavisens kommentator 5. desember, og antyder at SVs gjennomslag for å stoppe konsesjonsrunden på havbun...
«På bare ett år har det svenske batterieventyret gått fra drøm til mareritt», skriver Aftenposten 28. november. Men globalt vokser batterimarkedet i ...