I går åpner Goliat, det første norske oljefeltet i Barentshavet.

– Nå har Arktis mistet jomfrudommen. Med Goliat rykker oljeindustrien inn i uberørte og svært sårbare områder. Kostnaden har allerede vært for høy, og ingen kan si hva fremtiden vil bringe, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Opprinnelig oppstartsdato var 27. desember, men denne har blitt utsatt flere ganger. Allerede før åpningen har det nemlig  vært flere alvorlige hendelser og utslipp på Goliat. Bellona har anmeldt operatør Eni for gjentatte utslipp av såkalt svarte kjemikalier; stoffer som er lite nedbrytbare eller svært akutt giftige.

Vil stenge Eni ute fra sokkelen

– Saken er under etterforskning av politiet. Det har hele veien vært tekniske problemer med plattformen og tre dødsfall på verftet i Sør-Korea. Eni har heller ikke evnet å rydde opp i de feilene som Petroleumstilsynet har påpekt. Derfor har vi også bedt regjeringen om å frata Eni operatørskapet og utelukke Eni fra framtidige tildelinger på norsk sokkel, sier Hauge.

I svarbrevet skriver olje- og energiminister Tord Lien at Eni har hatt en tett dialog med relevante myndigheter.

– Dette vet vi at ikke stemmer. I januar i år avslørte Petroleumstilsynet at Eni ikke har rettet opp regelbrudd som ble oppdaget i 2012. Det er svært alvorlig. Vi ønsker ikke en slik aktør på norsk sokkel, og er ikke fornøyde med svaret fra regjeringen, sier Hauge.

Skattebetalerne betaler for budsjettsprekk

Også økonomisk er Goliat er stort risikoprosjekt. Allerede da prosjektet ble vedtatt i 2009 beskrev Stortinget det som «marginalt lønnsomt». Etter den tid har oljeprisen stupt og kostnadene økt med 50 prosent. Analytikere (bla.a Rystad Energi) tror nå at Goliat må ha en oljepris på minst 100 dollar for å gå i null.

Så langt  er kostnadssprekken på Goliat på nesten 17 milliarder kroner. 80 prosent av denne regningen faller på skattebetalerne. Det utgjør ca. 3400 kr på hver av oss.

– Det hører ingen steds hjemme at statskassen skal belastes for ENIs udugelighet. Stortinget må fjerne denne ordningen og la oljeselskapene stå til ansvar for sine egne budsjettoverskridelser. Dette vil også kunne gagne norsk næringsliv, da mange av de største overskridelsene skjer ved asiatiske verft, sier Hauge.

• Les NRK-sak: Bellona vil avskaffe skattesubsidier til oljeselskapene

Fra før finnes gassfeltet Snøhvit i Barentshavet. Også dette har vært preget av enorme kostnadssprekker og røde tall på bunnlinjen.

Det planlegges også et tredje felt i samme område, nemlig Johan Castberg. Det ble i vinter klart at oljen herfra ikke skal føres til land på Veidenes i Nordkapp, men prosesseres offshore.