– Det har gått noen måneder nå, og det er ikke gøy i det hele tatt. I Russland betyr «agent» en som vil skade landet sitt på bekostning av en annen stat. Men vi ønsket bare å gjøre en forskjell…

Det er helt stille i salen. Anna Kireeva fra Bellona Murmansk forteller det norske publikummet på Litteraturhuset om hvordan det er å leve med et stempel som «utenlandsk agent» i Russland.

De siste par årene har Russland innført nye lover som gjør at organisasjoner som mottar økonomisk støtte fra utlandet, samtidig som de driver politisk aktivitet, kan bli stemplet som utenlandske agenter.

– Når du er stemplet som utenlandsk agent, må du merke alt du skriver, alle nettartikler og alle brev du sender med «utenlandsk agent». Du må også presentere deg som «utenlandsk agent» når du skal si noe på et seminar eller konferanse. Det gir motstanderne dine en god unnskyldning for å aldri svare på spørsmålene dine, høre på argumentene dine eller noen gang snakke med deg igjen, sier Kireeva.

Men legger til:

– Men det må jeg si: Ingen av oss har sluttet!

Bellona-veteran Aleksandr Nikitin (til h.) er bekymret for utviklingen i hjemlandet Russland. Det er også miljøforkjemper Alexey Yablakov (til v.), tidligere miljørådgiver for president Boris Jeltsin. Photo:

– Måtte vi stenge før vi gikk konkurs

De fire Bellona-ansatte i Murmansk holder altså fortsatt liv i miljøarbeidet, nå som en del av kontoret i St. Petersburg.

– Uten Bellona vil det ikke være noen som jobber med forurensningen fra Nikkel, med atomavfall ved norskegrensen eller med fornybar energi i Nord-Russland. Jeg har vært med lenge og sett endringene gjennom de siste 14 årene. Det ville vært en forbrytelse å legge ned dette arbeidet, sier Kireeva.

Å få agent-stempelet av russiske myndigheter hadde lenge vært en frykt i Bellona. Gjennom 2015 observerte man hvordan lovverket gradvis ble strammet til, og at listen over såkalte agenter ble stadig lengre. I mars ble det Bellona Murmansks tur.

– Vi trodde lenge at vi skulle klare det, på tross av denne merkelappen. Men så kom bøtene… Stadige inspeksjoner og stadig nye krav. Til slutt måtte vi stenge før vi gikk konkurs, forteller Kireeva.

Myndighetene krevde også at Bellona Murmansk merket absolutt alle nettartikler med «utenlandsk agent», selv de som ble skrevet av frilansere fra hele Russland. Dette kunne ikke organisasjonen godta, og var en del av bakgrunnen for å stenge kontoret.

Jurist Olga Tseitlina forsvarer organisasjoner som har blitt stemplet som utenlandske agenter. Hun håper folk vil våkne fra den russiske propagandaen. Photo:

126 har fått agent-stempel

– 126 organisasjoner er stemplet som utenlandske agenter hittil. Det er svært vanskelig for dem å fortsette arbeidet sitt, og andre organisasjoner blir forbudt å ha kontakt med dem, sier Aleksandr Nikitin som leder miljørettighetssenteret Bellona St. Petersburg.

Denne uken vedtok Dumaen en rekke nye kriterier for hva som gjør en organisasjon til utenlandske agenter.

– Nå regnes alt som politisk aktivitet. Det vil alltid finnes et kulepunkt på listen som gjør deg til utenlandsk agent, sier Nikitin.

Jurist Olga Tseitlina jobber med å forsvare organisasjoner som har havnet på myndighetenes agent-liste.

– Mange organisasjoner har måttet stenge etter at de har fått dette stempelet, særlig mange i St. Petersburg, Moskva og Leningrad-området. Man får først advarsler, deretter reaksjoner – både mot organisasjonen og lederne, sier Tseitlina.

Hun forteller at organisasjonene blir bøtelagt gang på gang, med bøter er på opptil 500.000 rubler (ca 63.300 kr).

– I tillegg kan alle innbyggere gå inn på justisdepartementets nettside og finne registeret over hvem som er stemplet som utenlandske agenter, og navnet på lederne i disse organisasjonene, sier Tseitlina.

Nikitin: Bekrymret for propaganda-påvirkning

De tre russiske innlederne er ikke særlig optimistiske på vegne av utviklingen i Russland.

– Jeg er overrasket over at høyt utdannede mennesker lar seg påvirke av propagandaen. Jeg kan rett og slett ikke diskutere EU- eller Ukraina-spørsmål lenger når jeg er i Russland, sier Aleksandr Nikitin.

Han er svært bekymret for de frie mediene i Russland.

– Nå er det bare to uavhengige medier igjen, resten er styrt av regjeringen. Jeg tror ikke det kommer til å bli innført lover direkte mot mediene, man venter bare til de går konkurs. Nå er Bellona-magasinet det eneste fri miljømagasinet i Russland, sier Nikitin.

Også miljøengasjementet har dabbet av de siste årene, mener Anna Kireeva.

– Tidlig på 2000-tallet var det økonomisk stabilitet, noe som økte miljøbevisstheten. Man må ha primærbehovene dekket for å bry seg om miljø- og klimasaker. Du kaster deg ikke inn i miljøkampen om barna dine mangler mat. Men midt på 2005-tallet var miljø veldig i vinden. Mange var vegetarianere, og det dukket opp mange unge, uredde miljøaktivister. Nå har Russland derimot dårlig økonomi og ser seg selv som omringet av fiender. Da drukner dette engasjementet, frykter Kireeva.

Advokat Olga Tseitlina har derimot et litt mer optimistisk syn på den russiske propagandaen:

– Man sier gjerne at det er en kamp mellom fryseren og TV-en. Nå vinner fryseren. Folk våkner når de ser at de ikke har noe å spise.