Han var også hovedforfatter av den toneangivende boka “Tsjernobyl: konsekvenser av katastrofen for mennesker og miljø”, utgitt i 2007. Boka konkluderte med at Tsjernobyl-ulykken i 1986 førte til 985 000 premature dødsfall – det høyeste angitte tallet til dags dato – ved å analysere 6000 kilder fra ulykken.

Bellona-leder Frederic Hauge minnes Yablokov gjennom tretti års vennskap: – Han var til stor inspirasjon, en god venn og en fremragende forsker, en av verdens fremste miljøhelter, forteller Hauge. – Å ha kjent og jobbet med en så kunnskapsrik og vitebegjærlig mann som han bør vi alle bevare og verdsette minnet om, legger han til.

Alexei Yablokov under en demonstrasjon. Credit: Wikipedia

Yablokov engasjerte seg i et bredt specter av miljø- og politiske saker i Russland, og publiserte over 500 rapporter og lærebøker innenfor feltene biologi, økologi og naturbevaring. Han grunnla den russiske avdelingen av Greenpeace, og var lederen for miljøpartiet Green Russia som senere ble del av opposisjonspartiet Jabloko.

Mens han jobbet som miljørådgiver for president Boris Yeltsins regjering fra 1989 til 1992, publiserte Yablokov en rapport som stadfestet at de gamle militærreaktorene og atomubåtene dumpet i Arktis utgjorde en stor radioaktiv trussel.

I Katalogen over avfall dumpet til sjøs under Sovjet-tida, finner vi omtrent 17 000 kontainere med radioaktivt avfall, 19 skip som inneholder radioaktivt avfall, 14 atomreaktorer hvorav fem fortsatt inneholder brukt atombrensel, 735 andre radioaktivt forurensede maskindeler, og atomubåten K-27 med sine to reaktorer fulle av atombrensel.

Yablokovs rapport ble en spydspiss for en epoke der ny åpenhet rundt miljøspørsmål utløste mer enn 3 milliarder dollar i internasjonale midler til Russlands rydding av 200 utrangerte ubåter og til sikring av militært atomavfall fra flere tiår tilbake.

Funnene i rapporten inspirerte Bellona til å starte arbeidet med rapporten om den russiske marinens dumping av radioaktivt avfall i Karahavet, som ble publisert i 1992.

Frederic Hauge betegner Yablokov som «den første med maktposisjon i Russland som var modig nok til å stå fram og støtte våre konklusjoner».

– Han bidro til å skape åpen debatt om det som var et Tsjernobyl i sakte film, sier Hauge.

Samarbeidet ble satt på prøve: I 1995 ble Bellonas Alexander Nikitin siktet for korrupsjon grunnet hans bidrag til Bellona-rapporten om den russiske nordflåten som kilde til radioaktiv forurensing – en rapport som bygget på konklusjonene om atomtruslene i Arktis.

Gjennom de endeløse høringene fram mot Nikitins frikjennelse, var Yablokovs fattede holdning og grundige kjennskap til russisk grunnlov til stor hjelp for forsvaret.

– Hans ro gjennom hele den tiden Nikitins sak pågikk var enestående, forteller Hauge. – Han sto fast på at grunnloven var veien å gå for å få Nikitin frikjent.

I 2000 ble Nikitin frikjent på alle punkter, og ble dermed den første som vant over russisk høyesterett på russisk jord.

Yablokov var ofte til stede under Bellonas presentasjoner, i Russland, EU, USA og Norge, sist under lanseringen av sin egen bok i 2007 i Oslo, i anledning 30-årsmarkeringen for Tsjernobyl-ulykken.

Han var også en evig forkjemper for miljøaktivister i Russland, og foreslo blant annet under en Bellona-konferanse i St. Petersburg i 2014 at miljøverngrupper burde publisere en liste over alle regjeringsmedlemmer som trakasserer dem.

Samme år var Yablokov med å forfekte funnene i en rapport om miljøovertramp som ble begått under Russlands vinter-OL i Sotsji.

Yablokov tilrettela for at aktivister fra gruppa Environmental Watch i Nord-Kaukasus – hvorav mange ble fengslet, utvist eller på annet vis tvunget til taushet – kunne komme og presentere sine sjokkerende funn i Moskva, etter at de var blitt forvist fra alle andre arenaer.

– Han var en venn og rådgiver for oss helt fra starten, og en stor del av suksessen med russlandsarbeidet vårt kan vi takke han for, avslutter Hauge.

Les saken på engelsk her.