Det kom frem på Bellonas kickoff for klimatoppmøtet i Bonn, det såkalte COP23, som går fra 2. uke i november.

Men flere av de som var samlet på DogA i Oslo mente også at folk flest tar klimaendringen mer og mer på alvor, fordi de merkes mer, de kommer nærmere.

Vått hos mamma

– Orkanene over Karibia og sørstatene i USA blir bare verre. Nå har Sørlandet opplevd en kraftig flom. Til og med hos mamma i Porsgrunn ble det lovlig vått, fortalte direktør Kristin Halvorsen i Cicero Senter for klimaforskning.

• SE VIDEO: – Derfor blir Norge viktig på klimatoppmøtet

SE VIDEO: - Norge blir viktig på COP23. Photo:

Både hun og de andre mente også at all uroen rundt president Donald Trump øker oppmerksomheten rundt klimaendringene og om arbeidet for å bremse dem.

Både bellonas Frederic Hauge og Cicero-direktør Kristin Halvorsen mente Trump gjør klimaarbeidet vanskeligere. Photo:

– Men han er dessverre mer enn bare aktiv på Twitter. Det mest alvorlige er at han bygger ned klimareguleringene i USA så raskt han kan, sa Bellona-leder Frederic Hauge. USA har som kjent trukket seg fra Paris-avtalen, men denne utmeldingen tar i praksis tar tre år. Dermed vil de fortsatt være med på klimatoppmøtet, selv om de blir mindre aktive.

– Dette er noe av grunnen til at det er så viktig å holde oppe drivet fra Paris-toppmøtet oppe, sa Halvorsen.

Karbonfangst og elbiler

Men også derfor vil Norge være viktig på toppmøtet, mente flere: Selv om Norge er en stor oljeprodusent, er Norge også langt fremme særlig på to spesielle områder.

– Både karbonfangst og -lagring og elektrifisering av transport til vanns og til lands er områder der Norge har mye å bidra med. Folk ser til Norge, sa Frederic Hauge. Noe av grunnen er erkjennelsen av at nettopp karbonfangst vil være avgjørende for å holde oppvarmingen av atmosfæren under 2 – helst 1,5 – grader.

Hauge sa at regjeringen sender et elendig signal når de nærmest vil stoppe arbeidet med karbonfangst, slik de foreslår i statsbudsjettet.

• SE VIDEO: – Norge må vise verden de gode eksemplene på at klimakampen er mulig

SE VIDEO: - Norge må vise mulighetene. Photo:

– Timingen foran klimatoppmøtet kunne ikke vært dårligere, slo han fast. Mens regjeringen i fjor bevilget 360 millioner til å planlegge storskala CO2-fangst, har de kuttet bevilgningen i år til 20 millioner.

Han mente forslaget om å kutte fordelene for elbiler er i samme kategori.

– De gjør jobben vanskeligere og ødelegger for Norges gode rykte, mente han.

Kuttene både for elbiler og karbonfangst og –lagring (CCS) er blitt lagt merke til ute i verden. Medier i mange land har fått det med seg. Selv kinesiske medier har skrevet om Norges bråbrems.

Byer går foran

Oslos byrådsleder Raymond Johansen mente byene går foran i klimakampen. Photo:

– Samtidig skjer det mye bra. Nettopp byene går foran, sa Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap). – Ingen amerikanske byer med over 70.000 innbyggere ga flertall for Trump, sa han.

Byrådslederen ramset opp det positive som skjer, med Europas miljøhovedstad 2019 som eksempel:
– For første gang bruker flere i Oslo offentlig transport enn privatbil, 40 % av de nye bilene som ble solgt i sommer, var elbiler, Oslo er den første byen med eget klimabudsjett, 30 km nye sykkelfelt er på plass og til sammen 9500 ladepunkter for elbiler er på gang, sa Johansen. – Liknende tiltak skjer i mange andre byer.

Han mente folk i og rundt Oslo er så miljøbevisste at noe dieselforbud, slik det er varslet i flere andre storbyer, ikke blir nødvendig. – Denne overgangen er så godt i siget at dèt vil gå av seg selv.

• SE VIDEO: – Byene går foran i klimakampen

Photo:

Fremtidsdrømmer og øyer under vann

Colorline, Wärtsilä og MAN ga også noe glimt av den nærmeste fremtiden. Verdens hittil største hybridferge holder på å bygges; den skal gå mellom Sandefjord og Strømstad fra 2020. 60 elektriske ferger er bestilt; de første med trådløs lading. Og batteridrevne lastebiler skal også være på plass i løpet av et par år – mens også grønnsaksdyrking i ørkenområder kan bli stort.

Bakteppet for klimatoppmøtet blir uansett alvorlig. Fiji har presidentskapet.
Fiji er ett av de øysamfunnene som har bidratt minst til klimaendringene, men som rammes hardest. Den første landsbyen på Fiji, Vunidogoloa, måtte flyttes for tre år siden på grunn av stigende havnivå. En rekke andre står for tur.