Nyheter

Kronikk: Feil satsing på biodrivstoff

Anders Karlsson-Drangsholt
Anders Karlsson-Drangsholt
Maya Boutroue Vedeld

Publiseringsdato: 2. mai, 2018

Bioenergi er en historisk mulighet til grønn omstilling i Norge. Dessverre har myndighetene kjørt seg vill med fokus på biodrivstoff i veitrafikken. Den er på god vei mot full elektrifisering.

5. april la Riksrevisjonen frem en rapport om myndighetenes satsing på bioenergi for å redusere utslipp av klimagasser. Riksrevisor Per-Kristian Foss ikke er særlig fornøyd med departementenes og andre offentlige organers jobb med å nå målene.

Stortinget har stilt krav om 20 prosent biodrivstoff i alt drivstoff til veigående transport innen 2020. Regjeringen vil øke andelen til 40 prosent innen 2030. Dette mener Bellona er feil fokus.

Elektrisitet må prioriteres der det er mulig. Veitrafikken kan og bør fullelektrifiseres og virkemidlene må gjenspeile dette. Bioenergi er derimot et godt alternativ der vi ikke kan bruke strøm direkte, som i flyfart og industriprosesser med karbonbehov.

IMG_20170424_113631269_HDR Dyrking og industriell bruk av marin biomasse gir en mulighet til grønn omstilling som vi bør gripe med begge hender, skriver Anders Karlsson-Drangsholt.

Grønn omstilling

En storstilt bioenergisatsing fra norske myndigheter må ha som ambisjon å skape varige verdier. Biodrivstoff til en sektor som har kommet langt i elektrifisering gjør ikke dette. Omstilling til et næringsliv som kan levere bærekraftig bioenergi og biomassebaserte produkter i framtiden er derimot noe helt annet. Verden vil ha et enormt behov for biomasse de neste tiårene, og Norge har potensial til å ta en del av dette markedet.

Med en lang og dels beskyttet kystlinje og et stort havareal utenfor kysten, har Norge enorme muligheter for dyrking av marin biomasse, det vil si tang og tare. Havets skog kan brukes til energiformål, til mat, som ingrediens i en rekke produkter. Enkelt sagt kan alt som lages av petroleum, lages av tang og tare.

Bra for miljøet

Til forskjell fra annen biomasse forventes dyrket tang og tare å ha flere positive miljøeffekter. Marin biomasse tar opp næringssalter og CO2 fra vannet og produserer oksygen. Det kan bedre miljøet i fjorder der næringsavrenning og oksygenmangel er et problem.

Storskala dyrking av marin biomasse vil båndlegge store havarealer, men områdene vil i praksis også bli marine verneområder. Dyrkingsinstallasjoner og regelverk hindrer ferdsel og fiske i dyrkingsområdene. Det skaper frisoner for det marine dyrelivet, som kan gi økte bestander i verneområdene og områdene rundt. Det kan ha store følger for bestander av for eksempel kysttorsk og hummer.

Dyrking og industriell bruk av marin biomasse gir en mulighet til grønn omstilling som vi bør gripe med begge hender. Det er dette en bioenergisatsing bør handle om – ikke et tilfeldig måltall for biodrivstoffbruk.

Anders Karlsson-Drangsholt, seniorrådgiver havbruk

(Dette innlegget sto også på trykk i Dagens Næringsliv 28. april.)