Opptil 29 000 tonn plastavfall genereres i havbruket årlig, mye med ukjent endestasjon. Nå har Bellona, Grieg Seafood og NTNU fått støtte til et nyskapende kursingsprosjekt om løsninger på problemet.

Plast fra oppdrettsnæringen er en av de store kildene til plastforurensing langs norskekysten. Problemet kan bekjempes gjennom bedre forståelse av både problemer og løsningene som finnes, mener Bellona, som har fått støtte fra Handelens Miljøfond til et nyskapende opplæringsprosjekt i samarbeid med Grieg Seafood og NTNU.

Handelens Miljøfond har bevilget 500.000 kroner til prosjektet Utvikling av MOOC i håndtering av plast for ansatte i havbruksnæringen. Prosjektet skal utvikle første del av et åpent, nettbasert kurs – også kjent som MOOC, eller Massive Open Online Course – for røktere og driftsoperatører. NTNU Drive har bygget opp et ledende miljø for produksjon av slike nettkurs.

Christian Eriksen, Fagsjef i Bellona. Credit: Fredrik Naumann/Felix Features

– I samarbeid med Grieg Seafood har vi over flere år jobbet med løsninger på plastproblemet. Nå ønsker vi å dele kunnskap og erfaringer med alle interesserte, slik at næringen som helhet kan adressere problemet, sier fagsjef Christian Eriksen i Bellona.

Bygger på erfaring fra samarbeid med Grieg Seafood Finnmark

I rapporten Avfallshåndtering fra sjøbasert havbruk fra 2017 beregnes det at opptil 29 000 tonn plastavfall genereres i havbruket årlig. Av dette er en stor andel høykvalitets hardplast som egner seg godt til resirkulering, men mye av plasten har ukjent endestasjon.

Siden 2018 har Bellona jobbet sammen med Grieg Seafood Finnmark om kartlegging, gjenvinning og håndtering av plast på deres oppdrettsanlegg. Dette har gitt verdifull ny kunnskap om plastforbruket på anleggene, samtidig som det har resultert i en fordobling i plastgjenvinning. Dette samarbeidet ble i 2020 utvidet til å inkludere Grieg Seafood Rogaland.

– Gjennom prosjektet har vi funnet gode løsninger som kan tas i bruk av hele næringen. Med støtte fra Handelens Miljøfond kan vi utvikle en ny plattform for kunnskapsdeling og kursing. Nye løsninger har stort potensial for å øke gjenvinningsgraden av plast i havbruksnæringen, sier Eriksen.

Suksess i Norge kan gi internasjonal spredning på sikt

Midlene fra Handelens Miljøfond vil dekke utviklingen av et forprosjekt, og aktørene vil deretter søke om annen ekstern finansiering.

– Målet er å sette en ny standard for plasthåndtering i havbruksnæringen ved å utvikle et åpent nettkurs som er lettfattelig og inspirerende. Fungerer det godt i Norge, er det også muligheter for å lage en engelsk versjon som kan brukes internasjonalt, sier Eriksen.

Også Grieg Seafood håper nettkurset kan være nyttig for kollegaer i inn- og utland.

– Vi må lære av hverandres erfaringer. Vi har lært mye gjennom samarbeidet med Bellona de siste årene, som vi håper kan brukes av flere i næringen. Da tenker vi nettkurs kan være tingen. Vi vet at hele havbruksnæringen deler målet om å unngå at plast fra produksjonen havner i havet, sier Jostein Iversen, rådgiver for bærekraft i Grieg Seafood.