Møtereferat

Skyggegruppen er opprettet i forbindelse med Bellonas arbeid med ”The EU Technology Platform for Zero Emission Fossil Fuel Power Plants (ZEP)”. Bellona formidle informasjon om ZEP gjennom møter med Skyggegruppen, samtidig som møtedeltagere får mulighet til å komme med innspill til Bellona om hva ZEP bør fokusere på.

Et åpent møte for Skyggegruppen ble arrangert i Bellonas lokaler på Grünerløkka, Oslo, fredag 20. juni kl 10-14. Rundt 25 aktører fra industri, forskning og myndigheter med interesse for CO₂-håndtering deltok på møtet hvor hensikten var å kartlegge mulige økonomiske insentiv og rammebetingelser som kan bidra til realisering av CO₂-håndtering.

Agenda

1. Innledning ved Aage Stangeland (presentasjon kan lastes ned fra boksen til høyre)

2. Bellonas arbeid med finansiering av CCS ved Eivind Hoff (presentasjon kan lastes ned fra boksen til høyre)

3. Gruppearbeid for å besvare følgende spørsmål:

• I Brussel diskuteres det å gjøre CO₂-håndtering obligatorisk for nye og eksisterende kraftverk innen 2020. Motstanden er imidlertid betydelig. Hvilke argumenter kan vi bruke for å sikre et vedtak om å gjøre CO₂-håntering obligatorisk?
• EU ønsker å etablere 10-12 demonstrasjonsprosjekter for CO2-håndtering. Samtidig sier EU at de ikke har budsjett til å finansiere dette. Hvilke rammebetingelser må til for å finansiere demonstrasjonsprosjektene?
• Hva er de beste økonomiske insentivene for å kommersialisere teknologi for CO₂-håndtering innen 2020?

4. Status for arbeid i Brussel med ZEP, CCS og finansiering ved Paal Frisvold (presentasjon kan lastes ned fra boksen til høyre)

1 – Bellonas arbeid med finansiering av CCS

Forslag om å gjøre CO₂-håndtering obligatorisk

Chris Davies, medlem av EU-parlamentet, har fremmet et forslag om å gjøre CO₂-håndtering obligatorisk i EU. Bellona har medvirket som støttespiller for Davies i utarbeidelse av forslaget som inneholder følgende hovedpunkter:

• CO₂-håndtering skal gjøres obligatorisk for kraftverk større enn 300 MW og med en CO₂-intensitet over 350 g/kWh.
• Fra 2015 skal det kun gis konsesjon til nye kraftverk hvis CO₂-håndtering er inkludert, og fra 2025 skal CO₂-håndtering ettermonteres på eksisterende anlegg.

Forslaget fra Davies vil bli behandlet i EU høsten 2008, og det er foreløpig uvisst om forslaget vil bli vedtatt.

Støttemekanismer for demonstrasjonsanlegg for CO₂-håndtering

Et sentralt tema i arbeidet med ZEP er etablering av demonstrasjonsanlegg for CO₂-håndtering. ZEP har foreslått å etablere 10-12 demonstrasjonsanlegg, og EU kommisjonen støtter denne anbefalingen. Ulempen er at det foreløpig ikke finnes budsjett i EU systemet til å gjennomføre programmet.

Bellona jobber aktivt sammen med andre aktører i EU systemet for å få etablert finansiering for demonstrasjonsprosjektene. Mulige finansieringsmodeller omfatter:

• ETS-baserte støtteordninger som doble kreditter og garantert minstepris for kvoter (ETS er EUs system for handel med CO₂-kvoter).
• EU budsjett som strukturfond og subsidier etter Galileo-modellen
• Statsstøtte fra EU- og EØS-medlemsland
• Feed-in tariffer

2 – Gruppearbeid

En kort oppsummering av diskusjonene under gruppearbeidet er gitt nedenfor.

Obligatorisk CO₂-håndtering

Det er stor enighet om at CO₂-håndtering bør bli en realitet, men det er uenighet om obligatorisk CO₂-håndtering er riktig vei å gå.

Obligatorisk CO₂-håndtering vil bety langsiktige og transparente rammebetingelser, noe som fremheves som et absolutt krav for at CO₂-håndtering skal bli en realitet.

På den annen side kan obligatorisk CO₂-håndtering for kraftverk over en gitt størrelse medføre at det bygges mange små anlegg for å slippe CO₂-håndtering. Videre kan en gitt grense for maks utslippsintensitet, gitt som gram CO₂ per kWh, medføre vridning mot teknologier som kommer under grensen uten CO₂-håndtering, noe som kan bremse utvikling av CO₂-håndteringsteknologi for alternativer med høy utslippsintensitet.

Støtteordninger for umodne teknologier kan være et godt alternativ til obligatorisk CO₂-håndtering.

Finansiering av demonstrasjonsprosjekter

Hensikten med demonstrasjonsanleggene er å redusere kostnader og risiko knyttet til CO₂-håndtering. Demonstrasjonsanleggene vil derfor kreve andre insentiv enn et fremtidig kommersielt marked for CO₂-håndtering.

Det er stor enighet om at reguleringer er helt nødvendig for å redusere kostnader knyttet til CO₂-håndtering, men møtet klarte ikke å konkludere med hvordan slike reguleringer bør designes. En mulighet er å bruke kvotehandelssystemet. Et annet alternativ er statsstøtte. Uansett hvor subsidiene (implisitte eller eksplisitte) kommer fra, kan det være hensiktsmessig å sette demonstrasjonsprosjekter ut på anbud. Utbetaling av subsidiene bør i størst mulig grad skje først når lagring er verifisert.

Det fremheves at ETS må være «rent» for å fungere optimalt. Med det menes at doble kvotekreditter for demonstrasjonsanlegg vil kunne utvanne kvotesystemet og dermed redusere tilliten til systemet. Dette vil igjen gi uforutsigbar kvotepris, noe som gir økt risiko og færre investeringer.

Finansieringsmodeller må designes slik at et vidt spekter av forbrenningsteknologier, brensler, fangstteknologier og lagringsopsjoner omfattes av demonstrasjonsprogrammet. Videre må det sikres at konkurranse mellom aktører ivaretas.

Finansieringsmodeller må designes slik at finansiell og teknisk risiko reduseres mest mulig. Den første som bygger et demonstrasjonsanlegg vil møte mye større risiko enn anlegg som kommer senere i tid. Staten kan derfor stille som garantist og dermed redusere risiko og sørge for at CO₂-håndtering blir realisert uten at det brukes unødvendig mye kapital.

Demonstrasjonsprosjekter i Norge og ellers i Europa kan bli basert på fastpriskontrakter. Det påpekes at ved fastpriskontrakter for anlegg som aldri har blitt bygget før vil tilbydere operere med en meget stor contingency (uforutsette kostnader). Straks teknologien er demonstrert vil contingency for nye prosjekter reduseres betydelig.

Insentiv for kommersialisering av CO₂-håndtering

Det er stor enighet om at insentiver for et fremtidig marked for CO₂-håndtering må være basert på ETS.

Et problem med dagens kvotesystem er at det deles ut gratiskvoter. Et fremtidig system bør baseres på innstramming av gratiskvoter, slik som EU allerede legger opp til. Samtidig må finansieringsmodeller designes slik at man unngår utflagging av industri.

Kommersialisering av CO₂-håndtering forutsetter at det etableres infrastruktur for transport og lagring av CO₂. Ansvaret for dette bør hovedsakelig legges på myndighetene. Insentiver for fangst av CO₂ bør derfor ses på separat fra insentiver for transport og lagring. For Sargas er det et problem at det ikke er kjøpere til den CO₂ de kan levere. Dette er et paradoks da flere oljefelt i Nordsjøen kunne trengt CO₂ til EOR. Det foreslås å etablere et system hvor staten kjøper CO₂ og tar risiko med transport og lagring. Petoro kunne spilt en sentral rolle i etablering og drift av infrastruktur, men dette vil i så fall bety at politikerne må endre Petoros mandat.

Dersom CO₂ skal brukes til EOR er det tidskritisk å få etablert infrastruktur for transport av CO₂. De fleste felt i Petoros portefølje vil være i drift kun frem til 2025.

En infrastuktur for transport og lagring bør designes med tanke på at det globalt er marked for lagring av flere milliarder tonn CO₂.

Det påpekes at mangel på kompetanse kan bli en flaskehals for kommersialisering av CO₂-håndtering. Det bør derfor være et sterkt fokus på å utdanne de ekspertene vi vil trenge innen både finans, jus og engineering.

3 – Status for arbeid i Brussel med ZEP, CCS og finansiering

I EU er man ferdig med utredningsfasen. Neste fase er å etablere regelverk slik at CO₂-håndtering blir lovlig. I EU er det foreslått et direktiv for CO₂-lagring. Dette skal behandles i EU-rådet og EU-parlamentet til høsten. Da det skal velges nytt EU-parlament neste år, er det viktig å få regelverk om CO₂-håndtering på plass i år.

Forslaget til Chris Davies om å gjøre CO₂-håndtering obligatorisk har endret debatten i EU. Før gikk diskusjonen på om man burde gå for CO₂-håndtering eller ikke. Nå er diskusjonen endret til hvordan man skal få realisert CO₂-håndtering.

EU-kommisjonen vil fra 1. januar 2009 etablere et sekretariat som skal administrere EUs nettverk av demonstrasjonsprosjekter. Dette nettverket skal sikre informasjonsutveksling og kompetanseheving. Aktører som ønsker å lede sekretariatet kan søke EU om dette.

Hvitbok om finansiering av CO₂-håndtering og andre miljøteknologier nedfelt i SET-planen kommer januar 2009. SET står for Strategic Energy Technologies og EU-kommisjonen publiserte i november 2007 en såkalt SET-plan som definerer nødvendige teknologier for å nå EUs klimamål. Planen omfatter følgende teknologier: vindkraft, solkraft, CO₂-håndtering, biodrivstoff, kjernekraft og moderne grid systemer.

4 – Konklusjoner fra møtet

Skyggegruppemøtet har kartlagt mange gode argumenter som det må tas hensyn til ved etablering av finansielle modeller for CO₂-håndtering. De argumentene som er oppsummert i dette referatet vil være nyttige for Bellona i vårt videre arbeid med finansiering av CO₂-håndtering.

(mer info om ZEP er tilgjengelig fra ZEPs hjemmeside: http://www.zero-emissionplatform.eu/website/ )