– Det meste av plasten vi bruker i dag er faktisk biologisk nedbrytbar, men det tar lang tid og kun noen få organismer har utviklet evnen til å bryte ned plast. For eksempel finnes det både bakterier og insekter som kan spise og fordøye disse plasttypene ved hjelp av spesielle enzymer, sier professor Gustav Vaaje-Kolstad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Sammen med NMBU og flere andre aktører skal Bellona finne nye løsninger på plastproblemet.

Med støtte fra Norges Forskningsråd skal Bellona sammen med aktører fra industri, akademia, forskningsinstitutter og emballasjeprodusenter samarbeide for å utvikle bærekraftige løsninger for biologisk resirkulering av plast.

Plast er et svært slitesterkt og anvendelig materiale som finnes i det meste vi omgir oss med til daglig. Dessverre havner enorme mengder plastavfall i naturen og utgjør en stor trussel for miljøet.

I følge tall fra FNs miljøprogram vil mengden plastavfall produsert i 2022 tilsvare vekten av klodens befolkning. I følge samme kilde blir kun 9 % av all produsert plast resirkulert.

–Det haster !

– I følge FNs miljøprogram vil 20 prosent av oljeforbruket gå til plastproduksjon i 2050, og plastproduksjon vil stå for 15 prosent av karbonutslippene.  Hvis denne trenden fortsetter kan verdenshavene bestå av mer plast enn fisk i 2050. Derfor haster å finne gode løsninger, sier leder for Bellonas Bio-program, Joakim Hauge.

Målet med det nye samarbeidsprosjektet, som har fått navnet Enzyclic, er å utvikle nye teknologiske løsninger for å resirkulere plast. Teknologien kan gi mindre utslipp av klimagasser, bedre ressursutnyttelse og fremtidsrettede muligheter for norsk industri.

Prosjektet springer ut fra forskningsgruppen Protein Engieneering and Proteomics ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved NMBU.

– Vi skal rett og slett lære av naturen. Vi har tenkt å kopiere disse enzymene fra bakterier og innsekter i laboratoriet, slik at vi kan bruke dem til å bryte ned plastavfall til de minste delene det er satt sammen av. Disse delene kan renses og deretter settes sammen på nytt til ny plast, sier professor og prosjektleder Gustav Vaaje-Kolstad.

Voksmøll har spesielle bakterier som produserer enzymer i fordøyelsessystemet som gjør den i stand til å spise bivoks, et naturlig plaststoff. I laboratoriet har man sett at denne skapningen også kan spise annen plast.

Prosjektet skal bygge på NMBUs ledende enzymkompetanse.

–Tidligere arbeid har allerede gitt oss noen helt unike enzymkandidater. Det som gjør prosjektet spesielt, er at vi skal utvikle nye typer plast og nye enzymer som virker på nettopp disse plasttypene. Ved å både tilpasse plasten til enzymene, og enzymene til plasten, håper vi å gjøre store framskritt, sier han.

Bellonas Joakim Hauge sier at NMBUs enzymkompetanse kan bli et viktig verktøy for å redusere klimaavtrykk og plastavfall.

–Samtidig har prosjektet et spennende potensiale for å utvikle fremtidsrettede muligheter for norsk industri. Vi ser frem til å bidra i samarbeidet for at teknologien og kunnskapen får størst mulig positive ringvirkninger i samfunnet, sier Bellonas Joakim Hauge.

Partnerne i prosjektet ved siden av NMBU og Bellona er teknologi- og ekspertsenter på plast Norner, tekstilprodusenten Aclima AS og Emballasjeforeningen.

– Norner vil, som spesialister på plast og polymere, både bidra til utviklingen av plastmaterialene, produksjonsteknologi, egenskaper og anvendelser og resirkulering med basis i våre unike pilotlinjer, laboratorier og kompetanse. Prosjektet er spennende og har en godt sammensatt prosjektgruppe, sier Kim Hed, leder for forskning og utvikling ved Norner Research.

Tekstilbransjen stor miljøsynder

Markedssjef Ole Magnus Halvorsen hos tekstilprodusenten Aclima AS sier at det er spennende å bidra med kunnskap innenfor er tema som er såpass høyt på agendaen om dagen.

– Tekstilindustrien er dessverre en av de største miljøsynderne uavhengig av bransje. Vi som tekstilprodusent har et ansvar til å finne nye og bedre løsninger enn vi har i dag, og særskilt bidra til å bekjempe plastproblematikken. Selv om vi bruker høyest mulig andel ull i våre produkter, kommer vi ikke utenom syntetiske fibre, sier han.

Bellona skal lede arbeidet med å gjennomføre analyser av bærekraft og mulige barrierer for implementering, for å sikre at den nye teknologien egner seg både økonomisk og miljømessig for bruk i samfunnet. En annen viktig oppgave for prosjektet er å spre kunnskap om plastutfordringen og hvordan den kan løses.