Havets julekalender
Norrøna gjør det enkelt for deg å bidra i arbeidet med å restaurere tareskogen langs kysten av Nord-Norge. Meld deg på deres julekalender. For hvert ...
Nyheter
Publiseringsdato: 22. november, 2022
Skrevet av: Signy Fardal
Nyheter
Økt kraftskatt med tilbakevirkende kraft var tema da advokatfirmaet Selmer og miljøstiftelsen Bellona inviterte til frokostmøte. – Jeg er dypt sjokkert over at regjeringen vil innføre så store endringer uten å ha et bedre grunnlag, sier Bellona-stifter Frederic Hauge.
Regjeringens forslag om å øke grunnrenteskatten på vannkraft fra 37% til 45% og et nytt høyprisbidrag når strømprisen er over 70 kWh rammer investeringer i ny fornybar energi. Forslagene er lagt frem uten utredning og høring og med tilbakevirkende kraft, stikk i strid med normale demokratiske kjøreregler.
På oppdrag fra Bellona har advokatselskapet Selmer lagt frem en juridisk betraktning som peker på at det kan være i strid med grunnloven å øke skattene med tilbakevirkende kraft. Samme dag som statsbudsjettet ble vedtatt i regjeringen, pekte en vurdering fra lovavdelingen i Justisdepartementet på at regjeringens forslag er i ytterkanten av grunnlovens bestemmelser.
Bellona-stifter Frederic Hauge slår fast at han er sjokkert over regjeringens fremgangsmåte.
–Da vi leste lovavdelingens vurderinger skvatt vi. Du skal ikke være i ytterkanten av grunnloven når du samme dag vedtar budsjettet i regjering. Jeg er dypt sjokkert over at regjeringen lager så store endringer uten å ha et bedre grunnlag. Dette er åpenbart et brudd på utredningsinstruksen fra Finansdepartementet, sier Hauge.
Bellona mener saken er viktig fordi Norge i årene fremover trenger en storstilt utbygging av fornybar energi for å lykkes i klimaomstillingen og kutte klimautslipp. De regionale kraftselskapene som rammes av skattene har en viktig rolle i denne omstillingen.
–Det er ingen grunn til å ha tillit til arbeidet finansdepartementet har gjort i denne saken. Her er det ikke en liten rød varsellampe, det er et helt blinkende diskotek, sier Hauge.
Søksmål
Anders Wilhelmsen, partner i Selmer, forteller at kraftskattene kan prøves for domstolen, fordi de kan stride mot paragraf 97 i grunnloven om at staten ikke kan innføre lover med tilbakevirkende kraft. Det er særlig tilbakevirkende kraft på høyprisbidraget Selmer mener strider mot grunnloven.
–Høyprisbidraget er en såkalt handlingsskatt, der tilbakevirkning bare kan godtas dersom «sterke samfunnsmessige hensyn» tilsier det, sier Wilhelmsen.
Flere kommuner som er eiere i kraftselskap har varslet at de vurderer søksmål dersom Stortinget vedtar skatteendringene med tilbakevirkende kraft. Ifølge Wilhelmsen i Selmer vil en slik sak ikke være avgjort i rettssystemet før i 2025 dersom saken går til høyesterett, så denne saken kan følge regjeringen over lang tid.
Partner Stian Berger Røsland i Selmer mener saken reiser noen større prinsipielle spørsmål som går utover den løpende politiske debatten.
– Grunnloven rammer inn statens virksomhet og sier at det er noen ting staten ikke får lov til å gjøre, noen ting som i så fall krever at du endrer grunnloven, sier Røsland.
–Ble overrasket
Byråd for næring og eierskap i Oslo Victoria Evensen (Ap) forteller at de ikke var varslet av regjeringen på forhånd.
– Det var en overraskelse for oss da forslaget kom og vi så hvordan det var innrettet og hvor kraftig det slår ut. Vannkraften er 90 prosent offentlig eid. Dette er en kraftig omfordeling av verdier fra kommuner og fylker til staten, sier Evensen.
Oslo kommune eier kraftselskapet Hafslund. Kommunen frykter konsekvensene på sikt.
– Hvis vi ser på historiske kraftpriser, ikke ekstremprisene som har vært siste halvannet året, ser det ganske skummelt ut. Med normalpriser gjør skatteøkningene det krevende å drive kraftproduksjon med lønnsomhet. Samtidig styrer landet mot et energiunderskudd og trenger nye investeringer i kraft. Dette bærer ikke, sier Evensen.
Roy Mersland fra Universitetet i Agder forteller at det er svært mange kommuner som nå rammes av kraftskattene.
– 280 kommuner er eiere i kraftverk. Av de er det 200 kommuner som har aksjeverdier som overstiger 200 millioner kroner. Disse opplever nå både reduserte utbytter og store tap i aksjeverdier, sier Mersland.
Thina Saltvedt, sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea, trekker frem negative konsekvenser for investeringer i fornybar energi-prosjekter.
–Dette skaper en uro og usikkerhet som kan flytte kapitalstrømmene, sier Saltvedt.
De kommunalt eide kraftselskapene har også advart kraftig mot regjeringens skatteforslag.
– Økningen av grunnrenten vil svekke selskapet og kapitalgrunnlaget som skal til for å få til fremtidige kraftprosjekter i vann, vind og sol. De regionale og kommunale kraftselskapene er ryggraden i det grønne skiftet. Hvis ikke de skal gjøre disse investeringene, hvem skal da gjøre det? Jeg er alvorlig bekymret, sier Eimund Nygaard, konsernsjef i Lyse.
Norrøna gjør det enkelt for deg å bidra i arbeidet med å restaurere tareskogen langs kysten av Nord-Norge. Meld deg på deres julekalender. For hvert ...
«På bare ett år har det svenske batterieventyret gått fra drøm til mareritt», skriver Aftenposten 28. november. Men globalt vokser batterimarkedet i ...
Bellona har deltatt på klimaforhandlingene siden starten, og noterer framgangen innen kvotehandel og finansiering som viktige skritt i riktig retning...
Russland er i ferd med å trekke seg fra en internasjonal miljøavtale. Avtalen sørget for milliarder i internasjonal finansiering til opprydning av So...