Vi må bygge det nye Norge nå
For å styrke nasjonal beredskap må vi produsere mer av det vi trenger i eget land. På vei mot en fremtid hvor olje og gass ikke lenger driver norsk ø...
Nyheter
Publiseringsdato: 19. desember, 2022
Skrevet av: Signy Fardal
Nyheter
7000 tonn oppdrettsnøter kasseres årlig i Norge, men kunnskapen om hvordan disse skal behandles på en miljøvennlig måte er mangelfull. – Det er ikke slik at alt som er sirkulært, er miljøvennlig. Resirkulering av oppdrettsnøter kan i verste fall bidra til forurensing, sier Martin Sveinssønn Melvær, seniorrådgiver i Bellona.
Sammen med SINTEF, NTNU, ScaleAQ, Nova Sea og Oceanize har Bellona etablert prosjektet «Sirkulær- og miljøeffekter for oppdrettsnøter», som nå har fått tildelt midler fra Handelens Miljøfond.
– Vi er glade for at vi nå får muligheten til å finne ut hva som er den mest miljøvennlige måten å håndtere brukte fiskenøter på, sier Melvær.
En rapport fra Sintef fra 2017 viser at det årlig kasseres nærmere 7000 tonn nøter fra norske oppdrettsanlegg. Kunnskapsgrunnlaget rundt disse er svært mangelfullt både med tanke på ulik impregnering og behandlingsløp.
Prosjektet skal se nærmere på konsekvenser både for miljø og klima, sosiale forhold og økonomi. Vurderingene krever at et omfattende kunnskapsgrunnlag etableres, og aktører fra hele verdikjeden er representert og stiller med åpenhet om sin virksomhet.
– Resirkulering er ikke alltid svaret. Vi har for eksempel sett tilfeller der resirkulert plast i barneleker har inneholdt miljøgifter, fordi man ikke har hatt god nok kontroll på prosessen. I dag finnes det ulike måter å behandle brukte firskenøter på, men vi vet foreløpig ikke hva som er den mest miljøvennlige håndteringen. Det skal vi nå finne ut sammen med de andre partene, og vi skal kartlegge det sirkulere potensialet i utrangerte fiskenøter, sier Melvær.
Prosjektet løper over to år og målet er å kartlegge hvilken avfallsløsing som har lavest klimapåvirkning og hvordan vi kan unngå å sirkulere miljøgiftene fra impregneringen av fiskenøtene i løpet av 2024.
– Vi vil jobbe for å finne den mest bærekraftige løsningen og formidle resultater for de ulike løsningene. Vi er glade for å få med fremoverlente aktører som ser nytten av å dele kunnskap om sine prosesser, forteller Helene Øyangen Lindberg, prosjektleder i SINTEF Manufacturing.
Oceanize i Nærøysund mottar om lag halvparten av de utrangerte nøtene i Norge.
– Det viktigste er at beslutningstakere i havbruket kan velge avfallsbehandling på et faktabasert grunnlag, at alle kort kommer på bordet, sier Trude Vareide-Giskås, FoU-leder i Oceanize
For å styrke nasjonal beredskap må vi produsere mer av det vi trenger i eget land. På vei mot en fremtid hvor olje og gass ikke lenger driver norsk ø...
– Tsjornobyl skapte Bellona. Nå 40 år senere ser vi at de truslene vi advarte mot etter ulykken ikke er borte, men tar nye og farligere former. Det f...
– Luftfarten mangler gode løsninger for raske utslippskutt, men syntetisk drivstoff er ikke svaret. For hver krone og kilowattime vi bruker på syntet...
Kjernekraftutvalget avviser en rask oppbygging av kjernekraft i Norge. – Utvalget støtter våre vurderinger av denne løsningen i Norge, sier daglig le...