Den russiske riksadvokaten har i dag erklært at Miljøstiftelsen Bellona er uønsket i Russland. Den russiske riksadvokaten anklager Bellona for “å ha foretatt handlinger som undergraver den russiske økonomien, for å destabilisere den sosiopolitiske situasjonen i landet og for å utgjøre en trussel mot grunnlaget for det konstitusjonelle systemet og sikkerheten til den russiske føderasjonen, og for å gjøre forsøk på å påvirke russisk lovgivning for å endre den.”
Bellona har siden 1989 dokumentert og avslørt svært alvorlige miljøforhold i daværende Sovjet, og senere Russland. Spesielt har Bellona arbeidet med de store mengdene atomavfall fra russisk atomindustri og militære. Bellonas arbeid har resultert i store opprydningsaksjoner og bidratt til betydelig internasjonalt samarbeid og finansiering for å rydde opp og sikre atomavfall. Totalt har det internasjonale samfunnet bidratt med nærmere fire milliarder dollar inntil Russlands angrep på Ukraina stoppet alt internasjonalt samarbeid.
«Utenlands agent»
Bellona har hatt store utfordringer med russiske myndigheter siden 1995, da det russiske sikkerhetspolitiet FSB ransaket Bellonas kontorer i Murmansk og året etter arresterte og fengslet Bellonas medarbeider Alexander Nikitin, tidligere ubåtkaptein. FSB anklaget Nikitin for spionasje med hemmelige og retroaktive lover for arbeidet han hadde utført for Bellona med å kartlegge atomavfall og ulykker i Nordflåten. Etter 17 rettsaker som til slutt endte i russisk høyesterett i år 2000 vant Bellona og Nikitin, som siden fortsatte arbeidet i Russland fram til krigen i Ukraina.
Fram til Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 hadde Bellona kontorer i Murmansk og St. Petersburg, i tillegg til en egen Russlandsavdeling i Oslo, på tross av at Bellonas russiske organisasjoner ble erklært som utenlandske agenter i 2015 og 2017.
Russlands angrep på Ukraina medførte at Bellona stoppet alt arbeid med russiske myndigheter, la ned sine kontorer i Russland og flyttet kjernepersonell og ekspertise til et nytt kontor i Vilnius som åpnet i 2023.
– Totalt uakseptebelt
–Riksadvokaten i Russland sin beslutning om å erklære Bellona for uønsket i Russland er totalt uakseptabel. Vi konstaterer at russiske myndigheter mener at det å jobbe for å sikre menneskers rett til et levelig miljø underminerer russisk økonomi, sier Bellona-stifter Frederic Hauge, som selv ble erklært som uønsket person av Russland i 2016.
En konsekvens av denne erklæringen er at det mens det tidligere har vært krevende for russiske borgere å jobbe for og med Bellona, er det å jobbe for eller med Bellona nå ansett som direkte kriminelt. Dette gjelder både for russiske statsborgere i Russland og utlandet.
–Dette er selvsagt svært alvorlig, og en fortsettelse på en årelang trakassering fra FSB mot Bellona, sier Hauge.
Fortsetter arbeidet utenfra
Bellona har for tiden ingen medarbeidere i Russland, men fortsetter å jobbe med klima og miljøspørsmål knyttet til Russland utenfra landets grenser.
– Russiske myndigheters beslutning om å erklære Bellona for «uønsket» er et forsøk på å forstyrre det arbeidet som pågår fra våre kontorer i Vilnius og Oslo, hvor vi blant annet dokumenterer og informerer om miljørisikoen i Russland. De vil åpenbart unngå at det kommer ut informasjon om hvor dårlig de håndterer miljørisiko og hva de utsetter sin egen befolkning for. Bellona skal fortsette å dokumentere dette, selv om arbeidsforholdene blir farligere og vanskeligere. Samtidig skal vi dokumentere Rosatom og russiske myndigheters rolle i krigshandlingene i Ukraina. Den russiske krigføringen er atomutpressing på så mange nivåer, sier Hauge.
Utenriksministeren beklager
Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt kommenterte saken slik:
– Jeg beklager sterkt at russiske myndigheter har definert Bellona som en uønsket organisasjon. Bellona har i flere tiår spilt en viktig rolle som sivilsamfunnsaktør i Russland. Norge ser med dyp bekymring på russiske myndigheters systematiske undertrykkelse av det sivile samfunn gjennom lover om utenlandske agenter og uønskede organisasjoner. Situasjonen for menneskerettighetene i Russland er nå svært urovekkende.
Fakta om Bellonas arbeid i Russland
- Bellona ble stiftet etter Tsjernobyl-ulykken i 1986.
- Bellona reiste til Russland for første gang i 1989 i samarbeid med aksjonsgruppen «Stopp dødsskyene» i Kirkenes for å stoppe de store svovelutslippene fra nikkelproduksjon på grensen.
- I 1991 seilte Bellona inn i det sovjetiske atomprøvesprengningsområdet på Novaja Semlja og ble arrestert. Dette gjorde Bellonas navn kjent i Russland og ble starten på arbeidet med å avdekke og dokumentere for verden de enorme mengdene farlig atomavfall i Russland. Bellonas rapporter dannet senere grunnlaget for en rekke internasjonalt finansierte prosjekter for å sikre atomavfall i Russland.
- 1992-1993: Bellona besøkte Murmansk om bord på Bellona-fartøyet Genius. På turen avslørte organisasjonen at en rekke atomubåter lå og rustet i havn, og at skip med store mengder atom- og radioaktivt avfall lå til kai ved havnen midt i Murmansk.
- I 1992 avslørte Bellona at det var dumpet store mengder flytende radioaktivt avfall i Barentshavet, og at 12 radioaktive tønner og 17 ubåter med tilhørende reaktorer var senket i Karahavet.
- I 1992 oppdaget Bellona at et stort antall dårlig sikrede strontiumdrevne radiotermiske elektriske generatorer (RTG) ble brukt til å drive russiske fyrtårn langs hele den russiske kysten. Som et resultat av internasjonalt samarbeid og finansiering etter avsløringen, ble 1000 slike strålekilder fjernet og sikret over hele Russland.
- I 1992 reiste Bellona til Tsjeljabinsk for å undersøke forholdene ved plutoniumsproduksjonsanlegget og andre atominstallasjoner i området. Bellona publiserte en rapport som kunne leses som en skrekkhistorie om forholdene, noe som skapte internasjonal furore på miljøkonferansen i Rio samme år. Bellona kom senere med omfattende avsløringer om de to andre plutoniumsanleggene i Tomsk og Krasnojarsk.
- I 1994 leide Bellona to atomisbrytere og hentet EUs miljøkommissær til Murmansk sammen med de nordiske utenriksministrene for å ha en konferanse for å etablere EU-midler til atomopprydding i Nordvest-Russland. Det bestrålte atomserviceskipet Lepse var den første store avfallssaken som det ble enighet om å bli behandlet på dette møtet. Skipet inneholdt mange ødelagte kjernefysiske brenselelementer og ble endelig fullstendig demontert og sikret i 2020. Bellona fikk et sentralt ansvar i dette arbeidet.
- I 1994 etablerte Bellona sitt første utenrikskontor i Murmansk.
- I 1995 ble Bellonas kontor i Murmansk ransaket av sikkerhetspolitiet FSB.
- I 1996 ble Bellona-ansatt Aleksandr Nikitin, en tidligere kaptein i den sovjetiske Nordflåten, arrestert av russiske FSB og anklaget for høyforræderi og spionasje. Bakgrunnen var en Bellona-rapport om radioaktiv forurensning i Nordflåten på Kolahalvøya og Arkhangelsk i Russland. Saken var en stor test for det russiske rettssystemet. Myndighetene forsøkte å holde anklagene mot Nikitin hemmelige, å nekte ham valg av egen advokat, og å vedta lover som ville dømme ham med tilbakevirkende kraft. Bellona brukte enorme ressurser på å forsvare Nikitin, og publiserte rapporten han hadde bidratt til. Nikitin ble til slutt frikjent av russisk høyesterett i 2000, og han er fortsatt den eneste personen som noensinne har vunnet en slik sak mot den russiske sikkerhetstjenesten.
- I 1998 etablerte Bellona et nytt kontor i St. Petersburg – et miljørettighetssenter. Her jobbet et juridisk team for å gi fri rettshjelp til russiske borgere i miljøsaker og for å gjennomføre rettssaker i store miljøsaker på vegne av miljøbevegelsen i Russland.
- Siden 90-tallet har Bellonas arbeid bidratt til: demontering og sikring av mer enn 100 atomubåter i russisk Arktis (ca. 200 totalt i hele Russland); demontering og sikker lagring av verdens mest radioaktive skip Lepse; sikker lagring av radioaktivt avfall på marinebaser langs kysten av Kolahalvøya, inkludert i Andrejevabukta, Gremikha og i Sajdabukta. Bare i Andrejevabukten var det 22.000 brukte brenselselementer, flere av dem skadet og svært vanskelig å håndtere trygt. Bellonas avsløringer bidro til en tilstrømning av internasjonale midler til atomopprydding i Russland på til sammen rundt 2,5 milliarder dollar.
- Bellona har vært involvert i etableringen av tørrlageret i Sajdabukta i Murmansk-regionen, der 117 reaktorseksjoner fra den russiske Nordflåten nå er lagret. Bellona var medvirkende til å få til et samarbeid om å utvikle TUK-18 containere, som gjør det mulig å transportere ødelagte brenselceller, noe som muliggjør opprydding av ellers svært farlig avfall.
- Etter Nikitin-saken jobbet Bellona iherdig for å skape dialog med russiske atommyndigheter og unngå mistanke, til tross for at Høyesterett frikjente Alexander Nikitin i plenum.
- Fra 2011 og frem til Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 spilte Bellona en viktig rolle i det russiske atomenergibyrået Rosatoms offentlige råd. Bellona brukte sin posisjon til å dele informasjon med resten av den russiske offentligheten, og til å oppfordre Rosatom til større åpenhet og bedre prosesser for offentlig deltakelse i sine beslutninger. Samtidig fulgte Bellona oppryddingsarbeidet i grenseområdene mellom Norge og Nordvest-Russland tett, samt overordnede spørsmål om hvordan Russland håndterer utfordringer med avfall og forurensning i andre deler av landet.
- Fra 2014 til 2021 gjennomførte Bellona et unikt prosjekt for å distribuere ladeinfrastruktur i russisk Arktis, med mål om å popularisere elektriske kjøretøy i regionen. Som et resultat av Bellonas arbeid er det nå mulig å reise fra Norge til Russlands arktiske hovedstad Murmansk i elbil. Bellona laget også en teknisk plan for ladere som trengs for å reise mellom Barentshavet og Østersjøen.
- Siden Bellona startet sitt arbeid i Russland har organisasjonen involvert mer enn 15.000 studenter i miljøjuridisk arbeid, gitt gratis rettshjelp til tusenvis av vanlige russere og organisasjoner, holdt mer enn 800 miljøklasser for mer enn 16.000 russiske skolebarn og publisert mer enn 10.000 artikler og over 100 rapporter om miljøutfordringer og løsninger. Mer enn 30 av disse rapportene har omhandlet atomsikkerhet. Bellona har også publisert 84 utgaver av miljømagasinet «Miljø og rettigheter».
NRK Nyheter fulgte saken:
Russiske Bellona-medarbeidere frykter for familien