Nyheter

Staten må sørge for penger og drahjelp

Eivind Berstad, teamleder for CCS i Bellona viser at det trengs statlig støtte for å dekke gapet mellom utslippskostnader (klimakvoter) og kostnader for fangst og lagring av CO2. Staten må gå inn med støtteordninger for å tette gapet.
Eivind Berstad, teamleder for CCS i Bellona viser at det trengs statlig støtte for å dekke gapet mellom utslippskostnader (klimakvoter) og kostnader for fangst og lagring av CO2. Staten må gå inn med støtteordninger for å tette gapet.
Foto: Øivind Lågbu, Fredrikstad Blad

Publiseringsdato: 5. juni, 2024

Skrevet av: Ingrid Kristensen Hauge

– Vi vil gi ros til industriklyngen Borg CO₂ for å være tidlig ute i Norge. Det er positivt at flere bedrifter og bransjer går sammen for å få realisert karbonfangst og -lagring, sier teamleder for CCS i Bellona, Eivind Berstad til Fredriksstad Blad.

Siden 2018 har 18 bedrifter i Borg CO₂ arbeidet målbevisst for å kunne fange klimagassen karbondioksid ved kilden, kjøle ned gassen og frakte den til terminal i Øra, for videre transport til lagring på havbunnen i Nordsjøen. Nylig ble Eivind Berstad invitert av Borg CO₂ til Fredrikstad for å snakke om karbonfangst og -lagring.

Berstad etterlyste statlige penger og et rammeverk som gjør det lønnsomt for avfallsselskaper og industri å fange og lagre karbon.

Tore Lundestad i Borg CO₂ og Eivind Berstad i Bellona er enige om hva som bør gjøres.
Foto: Øivind Lågbu, Fredrikstad Blad.

Å slippe ut klimagasser blir langt dyrere for samfunnet, sa Berstad.

Bellona er en sterk forkjemper for karbonfangst og lagring. Berstad gir industriklyngen Borg CO₂ full støtte for sine mål om å fange og lagre CO₂, og forventer at det kommer penger i neste års statsbudsjett, slik at selskaper som Borg CO₂ kan komme i gang.

I sin høringsuttalelse til en fersk rapport fra Oslo Economics om karbonfangst og -lagring (CCS), viser Bellona til en fersk studie, hvor forskerne har regnet ut at den samfunnsøkonomiske kostnaden ved utslipp av ett tonn CO₂ ligger på rundt 1.000 amerikanske dollar (nærmere 11.000 norske kroner).

Utgiften ved å fange og lagre karbondioksid er høy, men den ligger langt under dette.

En kjempeeffekt

– Men har det noen effekt at vi i Norge fanger og lagrer CO₂, mens utslippene øker i andre deler av verden, spør Fredrikstad Blad.

– Ja, det har effekt. Norge kan gå foran. Det samme så vi ved overgangen fra fossile biler til elbiler. Vi var tidlig ute, andre følger etter. Det har en kjempeeffekt å vise at vi er flinke også på fangst og lagringsområdet, det har en smitteeffekt, påpeker Berstad.

Les hele saken i Fredrikstad Blad