– Denne regjeringsperioden skulle legge grunnlaget for å nå klimamålet i 2030. Vi er fortsatt ikke i nærheten, og regjeringen Støres klimapolitikk setter heller ikke Norge i stand til å nå dette målet, sier fagsjef Christian Eriksen i Bellona.

Utslippene av klimagasser i Norge gikk ned med 4,7 prosent i 2023, viser foreløpige tall fra Statistisk Sentralbyrå. Veitrafikk, industri og olje- og gassutvinning bidro mest til nedgangen. Klimagassutslippene var 2,3 millioner tonn lavere i fjor enn i 2022 og endte på 46,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter, skriver SSB i en pressemelding. Nedgangen siden 1990 er på 9,1 prosent, noe som betyr at de menneskeskapte utslippene i Norge i fjor var på sitt laveste nivå i perioden.

Veitrafikk, industri og olje- og gassutvinning bidro mest til nedgangen, ifølge SSB.

– Har ikke med omstilling å gjøre

–Ikke la deg lure av totalen på 4,7 prosent. En vesentlig andel av denne nedgangen skyldes endringer som ikke har noe som helst med omstilling å gjøre, som redusert aktivitet i industri og landbruk, og bruk av biodrivstoff i veitrafikken. Dette er «reduksjoner» som kan reverseres fra ett år til et annet, sier Eriksen.

Han sier at det store kuttet kommer fra elektrifisering av sokkelen.

–Utover dette er det lite i regjeringens budsjetter og prioriteringer som tar grep om de store utslippene fra norsk sokkel og industri. Det er ingen krav til oljenæringen om å bygge ut egen kraft, ingen støttesystem for karbonfangst, ingen koordinering av transport og lagring av CO₂. Andre land gjør dette, men Støre og energiminister Aasland vil ikke. Da skjer det heller ikke noe, sier Eriksen.