Norsk olje- og gassproduksjonen vil falle, men Regjeringen vil ikke planlegge for det. Forstå det den som kan.

At norsk olje- og gassproduksjon kommer til å falle, synes rikspolitikerne å være skjønt enige om. Klima- og miljøminister Bjelland Eriksen uttalte i fjor at «fallet kommer til å være mye større enn hva folk kan tenke seg». Forrige regjering var også enige. Produksjonen fram mot 2050 «vil falle med om lag 65 prosent», sa finansminister Jan Tore Sanner i 2021.

Nettopp på grunn av disse utsiktene – og at klimakrisen skaper nye usikkerhetsmomenter – anbefalte Klimautvalget 2050 å lage en nedtrappingsplan for norsk sokkel. MDG tok utvalget på ordet og lanserte sin oljeplan i forrige uke.

En slik plan er i sin natur radikal i det norske politiske landskapet. Olje- og gassnæringen skal ikke ha noen planer tredd ned over hodet. Og Stortinget, langt mer oljevennlige enn den norske befolkingen, krever det heller ikke.

Fredag kjente energiminister Terje Aasland tydelig behov for å gå hardt ut mot MDG.

– De som ville heist flagget av den politikken der, det er Russland, Midtøsten og Kina, kommenterte ministeren til DN 29.august, gjengitt av programleder i Politisk kvarter på NRK fredag 30.august. Det forekom antakelig flere lyttere som et noe overdramatisert utspill.

Aasland fulgte opp med at MDGs plan «utsetter norske arbeidsplasser for stor fare».

Regjeringen setter arbeidsplasser i fare

Her har Aasland virkelig snudd ting på hodet. Hvis det virkelig er slik at fallet i norsk olje- og gassproduksjon kommer til å være «mye større enn hva folk kan tenke seg», hva skjer da? Er ikke det noe vi bør forberede oss på? Er ikke det noe som er verdt å planlegge for?

Ansvarlige styringspartier, i eller utenfor regjering, må ha en formening om hvordan et slikt produksjonsfall, og konsekvensene av det, skal håndteres. Her er ikke regjeringens havvind- og hydrogeninitiativer nok.

En skarp reduksjon i produksjonen på norsk sokkel må møtes av en lang rekke tiltak på tvers av hele samfunnet. Dette er mat for både en NOU og en stortingsmelding.

Inntil regjeringen er villig til å begynne å legge konkrete planer for hvordan vi skal håndtere en nedgang i olje- og gassproduksjonen, er det de som setter både arbeidsplasser, store og små industribedrifter, og lokalsamfunn i fare.