Rapporten er skrevet av russiske forskere med støtte fra det russiske atombyrået, ROSATOM; og Utenriksdepartementet i Norge.

Nils Bøhmer, Bellonas daglige leder og atomekspert, mener Russland ikke har noen plan for endelig lagring av denne type langlivet radioaktivt avfall: – Et utslipp kan volde stor skade på både folk og miljø, konstaterer han. – Likevel gjør ikke Russland nok for å bedre sikkerheten.

Kontroll, sikkerhet og ikke-spredning

Bellona-rapporten beskriver hvordan russisk atompolitikk bryter med atomindustriens grunnprinsipper; kontroll, sikkerhet og ikke-spredning.

Mens en avgjørelse lar vente på seg, venter også store mengder avfall på å deponeres.

– Russerne skal ta en avgjørelse rundt dette avfallet i 2030, i håp om å finne en bruk som er kommersielt levedyktig, samt teknisk gjennomførbar innen den tid. Dette fører til utstrakt vakthold og vedlikehold i mange år fremover, sier Bøhmer.

I dag behandles det brukte atombrenselet hovedsakelig ved anlegget Mayak, et lite tilfredsstillende anlegg bygget på slutten av 1940. Det har vært flere ulykker ved anlegget allerede, og sjansene øker med tiden.

En løsning er kanskje ikke på plass før neste århundre.  Bellona frykter at dette er for lang tid til at Mayak-anlegget holder.

Høy risiko

Rapporten tar også for seg hvordan hele 17 av 32 russiske reaktorer av internasjonale atomeksperter blir kategorisert som «high-risk». Reaktorene kan være svært utsatt ved for eksempel brann, som på Tsjernobylreaktoren i 1986, eller senest ved meteornedslaget og nesten-katastrofen nær Mayak tidligere denne måneden.

Dessuten kan russisk atommateriale lett misbrukes dersom det havner i feil hender – eksempelvis til våpen eller bomber.

Dersom brenselet faller i hendene på regimer som ikke respekterer internasjonale avtaler løper man en risiko for at dette kan føre til misbruk, som i verste fall kan få fatale følger. Iran, Nord-Korea og Israel er blant landene som har samarbeidet med Russland om håndtering av kjernefysisk materiale.

Topp 10 – Brukt atombrensel