20-20-20 i 2020

I 2008 vedtok EU-samarbeidet en oppsiktsvekkende ambisiøs energi- og klimapolitikk basert på tre pilarer: Handel med utslippskvoter for å redusere klimagassutslipp med tjue prosent frem til 2020; juridisk bindende nasjonale målsetninger for økt forbruk av fornybar energi til gjennomsnittlig tjue prosent; og tjue prosent reduksjon i energiforbruk. På dager med sol og vind produserer Tyskland, Danmark og Portugal over femti prosent av elektrisitetsforbruket med fornybar energi, noe få hadde trodd. I Tyskland jobber fire ganger så mange i fornybarrelatert sektor enn i kjernekraft.  

2030: Nye mål, nye virkemidler?

Nå skal EU-samarbeidet ta neste skritt og definere målsetning og redskap for 2030. Som grunnlag for diskusjon og forhandlinger utga Europakommisjonen en grønnbok (norsk NOU) den 27. mars. Den lave prisen på utslippskvoter har svekket kvotehandelssystemet som motoren til investering i ny og ren teknologi. Årsaken er ikke bare den økonomiske krisen men at suksessrik fornybarsatsing har redusert etterspørselen på utslippskvoter. Europakommisjonens forslag om en ’quick-fix’ for å øke prisen på kvotene, altså å trekke ut  900 millioner kvoter frem til slutten av perioden, ble nedstemt av Europaparlamentet. Derfor må andre tiltak innføres for at kvotesystemet skal opp og stå. Her er forslagene:

• Utslippstaket strammes inn fra tjue til førti prosent innen 2030.
• Nye sektorer som luftfart og sjøfart inkluderes (sistnevnte til stor motstand fra den norske regjering).
• Tilgang på oppkjøp av kvoter gjennom Grønn utviklingsmekanisme innstrammes.

Størst debatt forventes om avveiningen mellom satsing på et fungerende kvotesystem og sektorspesifikke utslippsmål. Basert på god erfaring fra fornybardirektivet ønsker mange medlemsland at kravet skal økes fra tjue til tretti prosent innen 2030.  Utslippstak fra biler foreslås redusert fra dagens 135 til 95 gram CO2/km i 2020 og videre ned til 68-78 gram i 2025.

Et europeisk sertifikatsystem for produksjon av fossil kraft med karbonfangst- og lagring er også på forhandlingsbordet. Sertifikatsystemet gjør det enkelt å trekke ut kvoter fra markedet i henhold til antall tonn CO2 fanget og lagret. Sist, men ikke minst, vil EU stramme inn regelverket for NOx-utslipp og foreslå sektorspesifikke krav for bl.a. skipsfart som i dag lider under den ineffektive havretten.

Betydning for FN

EUs nye klimastrategi vil styrke alliansen med utviklingslandene i FNs klimaforhandlinger og legge ytterligere press på USA og Kina frem til toppmøtet i 2015. Blir det ingen global avtale, vil faren for CO2-flukt øke. I juni legger Bellona frem forslag til innføring av CO2-toll på alle varer som importeres fra land uten klimatiltak i Europaparlamentet, slik EU allerede har foreslått på luftfart og oljeprodukter fra kanadisk oljesand.  Frankrike og Polen har allerede lansert forslag om CO2-toll som ikke er i konflikt med WTO-reglene for å beskytte og relansere europeisk energiintensiv industri.

Betydning for Norge

EØS-avtalen sørger for at all EUs lovgivning på klima,  energi, transport og luftforurensing blir del av norsk lov. Som Bellona har påpekt forårsaker avtalen et betydelig tidsgap mellom innføring av virkemidler i EU-landene og i Norge. Det medfører et klart handicap for norsk industri og energisektor. Ved forrige runde tok det fem år fra Kommisjonen la frem målsetninger for EU-landene til forhandlingene om norske målsetninger var klare. Bellona ønsker økningen av EUs fornybarsatsing til tretti prosent velkommen da det også vil bety ytterligere 7-8 prosent for Norge, og pålegge oss å gå fra 67 til 75 prosent bruk av fornybar kraft. Dagens regjering lot som EUs initiativ ikke gjaldt dem – fordi de ikke ville motta ordre fra Brussel. Helt til de ble innhentet av EØS-avtalen. Den neste regjeringen bør velge en annen strategi ellers vil norsk økonomi kunne møte klimaforpliktelsene i døren.

Av Frederic Hauge, faglig leder i Bellona og Paal Frisvold, styreleder i Bellona Europa.