
Råvareløftet
Minst tre fjerdedeler av laksens klimaavtrykk er knyttet til fôret. Det meste av det laksen spiser i dag blir importert. Ved å satse på produksjon av...
Nyheter
Publiseringsdato: 14. mars, 2025
Skrevet av: Ingrid Kristensen Hauge
Nyheter
– Økt mattrygghet vil kreve at vi gjennomfører den største omstillingen av matsystemet i moderne tid, sa Joakim Hauge, Bellonas internasjonale leder for fag og strategi, i sitt åpningsinnlegg på toppledersamlingen som innledet «Bærekraftig fôr-konferansen 2025».
Torsdag 13. mars stod fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss og landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen for den offisielle åpningen av den første Bærekraftig fôr konferansen, i regi av Forskningsrådet. De snakket om hvorfor regjeringen har valgt å etablere et samfunnsoppdrag for bærekraftig fôr.
– Målet med oppdraget er at alt fôr til oppdrettsfisken og husdyrene skal komme fra bærekraftige kilder i 2034. I en stadig mer uforutsigbar verden er det utrolig viktig at vi jobber i fellesskap for å redusere risikoen rundt måten vi produserer mat – og produksjonen av bærekraftig fôr er en av nøklene til mer forutsigbarhet i fremtidens matproduksjon, sa fiskeri- og havministeren.
Joakim Hauge er et av medlemmene i styringsgruppen for samfunnsoppdraget på bærekraftig fôr. Han holdt åpningsinnlegget på en toppledersamling forut for konferansen – hvor ledere fra næringsliv, embetsverk og politikk var invitert for å gi innspill til styringsgruppen.
– Fremover blir det betydelig høyere etterspørsel etter bio-ressurser til mat, fôr, energi og karbonlagring. Klimaendringer, vannmangel, naturtap og begrenset arealtilgang representerer samlet en enorm utfordring for å møte behovet for betydelig økt matproduksjon, forklarte internasjonal leder for fag og strategi i Bellona.
– I tillegg vil økende globalt konfliktnivå, økende etterspørsel etter bioressurser, klimaendringer og økt forekomst av ekstreme værhendelser være sterke drivere mot et mer uforutsigbart globalt marked for råstoff til bioøkonomien og matsystemet. Det betyr at aktørene i matsystemet vil møte langt sterkere krav for å redusere negativ påvirkning på biologisk mangfold og arealbruksendringer, samtidig må de lykkes med å nå krevende klimamål, sa Hauge.
– Målet om 600.000 tonn nye fôrråvarer til det norske matsystemet innen 2034 vil være tidenes industriløft for norsk bioøkonomi, påpekte Hauge.
Han poengterte at det ikke er mulig å se for seg at vi lykkes med dette uten å raskt mobilisere politikere, embetsverk, fôrprodusenter, produsenter av kjøtt og fisk, bærekraftaktører og FoU-miljøene til et tett samarbeid.
– Et effektivt samarbeid er avhengig av tillit og felles mål om å identifisere de viktigste bidragene fra fôrprodusentene og produsentene av kjøtt og fisk. Men skal vi lykkes med samfunnsoppdraget på bærekraftig fôr er vi også avhengig av at regjeringen og stortinget det nærmeste året får på plass en «fast track» for godkjenning av nye fôrråvarer og staten bidrar med risikoavlastning for å få økt volum. Det er også prekært at myndighetene og departementene samarbeider på tvers for å fjerne barrierer for nye fôrråvarer, sa Hauge.
Politikerene ble utfordret på hva som må til for å nå målene for samfunnsoppdragene fra deres side. I debatten som ble ledet av Aslak Bonde deltok statssekretær Even Tronstad Sagebakken (AP) og stortingsrepresentantene Alfred Bjørlo (V), Rasmus Hansson (Mdg) og Else Marie Rødby (SP).
– Jeg har mer tro på det Joakim Hauge minnet oss på tidligere i dag, uttalte Rasmus Hansson, og trakk paralleller til Norges suksess med tilrettelegging for elbiler som eksempel for at staten må tilrettelegge for teknologitransformasjonene vi trenger for fôr.
I et innlegg om næringens lønnsomme og bærekraftige valg trakk Henning Beltestad, CEO i Lerøy Seafood, frem sitt møte med Miljøstiftelsen Bellona, som resulterte i at vi sammen startet Ocean Forest.
– Jeg vil trekke frem det fantastiske arbeidet vi har gjort sammen med Bellona. Det å få møte Frederic Hauge tilbake i 2011 gav enorm inspirasjon til å tenke nytt. Vi har ikke blitt kjemperike eller kjempestore, men vi har lært utrolig mye ved å dyrke tare og blåskjell for å sikre at det kan være en fremtidig ingrediens i fôret både til fisk og husdyr.
Som avslutning på konferansen inviterte Bellona, på vegne av blant annet blå-grønt fôrum, til mingling.
– Vi tok initiativ til å etablere blå-grønt fôrum sammen med sentrale aktører fra havbruksnæringen og landbruksnæringen. Målet vårt er at vi i fellesskap skal fungere som dialogpartner som leverer konkrete råd og anbefalinger til Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr. Vi gleder oss til å prate med så mange som mulig av dere her i ettermiddag, sa Olav Fjeld Kraugerud, seniorrådgiver, Bellona.
Medlemmene i blå-grønt fôrum er Biomar, Cargill, Skretting, Mowi, Polarfeed, Sjømat Norge, Norsk Kylling, Fiskå Mølle, Nortura og Miljøstiftelsen Bellona.
Dette innlegget av Martin Sveinssønn Melvær, teamleder i Miljøstiftelsen Bellona og representant i EU-ekspertgruppen tilknyttet EIP Raw Materials, bl...
Bellona publiserte nylig en rapport om «Klimamyter i sosiale medier» som avdekker at det er mellom 37-48% klimamyter og feilinformasjon i Motvind Nor...
Klimaendringer er vår tids langsiktige eksistensielle trussel. Samtidig har Norge umiddelbare sikkerhetsutfordringer. – EU skal både trygge og omstil...
EU-kommisjonen lanserte 26. februar tre omfattende initiativer for å redusere energikostnader og styrke Europas grønne omstilling og økonomiske konku...