– Det vi ser her i dag er ikke en havbruksmelding, det er en laksemelding, sa Bellonas seniorrådgiver Silje Båtsvik Risholm om den nye havbruksmeldingen som ble lansert torsdag 10. april på One Ocean Week i Bergen.

Norges fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss hadde tatt turen over fjellet for å lansere den nye havbruksmeldingen fra Vestlandet. Bellona var blant dem som var invitert til å dele sine umiddelbare reaksjoner fra scenen under pressekonferansen.

Tare er svaret

Lenge har Bellona etterlyst en havbruksmelding som omfatter enn bare lakseoppdrett og tilrettelegger bedre for lavtrofisk havbruk. Det er oppdrett av arter som tare, tunikater og skjell.

– Norge er nødt til å rigge seg til en fremtid der mer av biomassen skal komme fra havet. Da må dette også komme som tydelig politikk fra regjeringen, sa Risholm på pressekonferansen.

Hun påpekte videre at lavtrofisk havbruk kan utnytte arealer som ikke er egnet for lakseoppdrett, noe regjeringens arealforvaltning ikke tar høyde for.

– Vi ser ikke helt at det henger sammen når det snakkes om en helhetlig arealforvaltning, uten at man tar innover seg at lavtrofisk havbruk kan bruke arealer som laksenæringen ikke bruker, sa Risholm.

Ressurser på avveie

Fra scenen etterlyste Risholm også sterke insentiver for oppsamling av slam fra oppdrettsanlegg.

– Næringsstoffene som i dag slippes ut i fjordene våre er ressurser på avveie. Vi kan ikke snakke om en sirkulær havbruksnæring hvis vi ikke klarer å benytte oss av verdiene som i dag bare slippes rett ut i fjordene, påpekte hun.

Seniorrådgiveren sammenlignet mengden fosfor som slippes ut med utslippene fra hele det svenske landbruket og understrekte at dette er et viktig miljøspørsmål som trenger nærmere oppmerksomhet.

Støtter mål

Bellona støtter målet om å redusere dødeligheten i oppdrettsnæringen, men er skeptisk til virkemidlene.

– Vi støtter et mål om 5 prosent dødelighet, men jeg er ikke sikker på om en avgift er det riktige å gjøre. Da må det i hvert fall jobbes for at det ikke bare blir lønnsomt å ta avgiften inn i bildet, sa Risholm som fryktet næringen bare vil kalkulere det som en kostnad istedenfor å løse problemet.

Et evighetsperspektiv

Til slutt understreket Risholm at Norges største ikke-fossile eksportnæring må sees i et langsiktig perspektiv.

– Næringen må tenkes i et evighetsperspektiv. Det er i alle fall der vårt ambisjonsnivå ligger når i snakker om havbruksnæringen. Havbruksnæringen skal overleve Trump og allverdens tollsatser. Vi kan derfor ikke la oss styre av det som akkurat nå er en usikker politisk situasjon, avsluttet Risholm med en klar henvisning til Sjømat Norges bekymringer om flere reguleringer under de pågående handelskonfliktene.

Havbruksmeldingen skal nå behandles videre i Stortinget, hvor flere av disse problemstillingene forventes å bli gjenstand for debatt.