EU-landenes miljøministre ble mandag enige om et mulig utslippskutt på mellom 66 og 72,5 prosent innen 2035. Den lave nedre grensen vekker sterk kritikk fra Bellona og andre miljøorganisasjoner.

– EU sin troverdighet står på spill. Hvis dette er det beste verden kan vente seg fra EU, hvordan kan vi da forvente mer fra andre land på FNs klimatoppmøte i november, spør Bellona Europa sin leder for karbonregnskap, Mark Preston Aragonès og legger til at et rikt land som Norge må gå foran.

I et åpent brev til blant andre Danmarks statsminister Mette Fredriksen, som leder EUs ministerråd gjennom det danske formannskapet, krever Bellona sammen med en bred koalisjon at EU skjerper kursen. Koalisjonen ber om utslippsmål på minst 72,5 prosent – Bellona anbefaler 79 prosent – innen 2035, og minst 90 prosent kutt innen 2040.

Koalisjonen advarer i brevet om at vage mål og åpning for internasjonale klimakvoter kan svekke både klimaeffekten og Europas konkurransekraft.

Pakker usikkerhet i kofferten

Koalisjonen advarer videre om at uklare mål og mulig bruk av internasjonale klimakvoter kan undergrave både Europas klimamotstandskraft og konkurranseevne. Amélie Laurent, Bellona Europas politiske rådgiver for karbonfjerning, var også kritisk til signalene fra miljøministerrådet:

– Ved å sette et svakt gulv på 66 prosent pakker EU allerede usikkerhet og spørsmålstegn i kofferten til COP, sa Laurent med henvisning til FNs klimatoppmøte.

Disse signerte brevet

15. september 2025 sendte Coalition for Higher Ambition et brev til EUs ledere med krav om et vitenskapsbasert klimamål: minst 90 % reduksjon i innenlandske utslipp innen 2040, og et mer ambisiøst mål for 2035.

Signatarer:

• Bellona Europa
• C40 Cities
• Climate Action Network Europe
• Climate KIC
• CLG Europe
• EKOenergy ecolabel
• Eurocities
• European Council for an Energy Efficient Economy
• European Environmental Bureau
• European Heat Pump Association
• European Industrial Insulation Foundation
• ICLEI Europe
• Naturefriends International
• RECS Energy Certificate Association
• Solar Heat Europe

Konsekvenser for Norge

Norge er ikke teknisk dekket av EUs klimamål. Likevel kan denne beslutningen bli et øyeblikk for Norge til å lede ved eksempel.

– Europas appetitt på klimaambisjoner er i ferd med å forsvinne, og det gjør det enda viktigere at andre land holder kursen. Et rikt land som Norge må gå foran, sa Preston Aragonès.

Han understreker videre at Norge er godt posisjonert til å ta en lederrolle:

– Norge har allerede vært en testarena for elbiler, karbonfangst og -lagring, og har verdens reneste aluminiumsproduksjon. Vi kan vise Europa og resten av verden at industriell avkarbonisering er mulig, og at det kan styrke konkurransekraften.

Risikerer å gjenta feilgrep

Med svakere klimaambisjoner risikerer Europa å gjenta feilgrepet til sin egen bilindustri. Den motsto overgangen fra forbrenningsmotorer til elektriske motorer og tapte til slutt konkurransekraft til Kina.

– Europa har ikke råd til å gjenta den feilen. For å unngå å falle bak igjen må man heve ambisjonene og øke investeringene i industriell avkarbonisering, sier Preston Aragonès.

Med et EU som allerede har brutt tidsfristene i februar og september for å levere et oppdatert klimabidrag under Parisavtalen, er det nå en reell risiko for at unionen møter til FNs klimatoppmøte COP30 i Belém uten klare mål for 2035.

Ministrene har lovet å ta opp saken igjen i oktober. Fram til da står EU uten en samlet posisjon og et klart svar på hvor raskt utslippene skal reduseres.

Tilleggsressurser:

• High Ambition Coalition-brev
• Policy brief