Denne kronikken av Jon Schultz, juridisk rådgiver/advokat i Bellona, ble først publisert i Dagens Næringsliv.

Den internasjonale domstolen (ICJ) har nylig fastslått at fortsatt olje- og gassproduksjon kan være i strid med folkeretten og dermed utløse erstatningskrav fra andre stater.

I en kronikk i DN mandag 3. november stiller professor Ulf Sverdrup spørsmålet om noen vil kunne ta Oljefondet ved å ta beslag i fondets verdier dersom Norge for eksempel deltar i en folkerettsstridig angrepskrig. Svedrups konklusjon er at dette er høyst usannsynlig. Men det finnes en annen betydelig risiko for at noen kan ta Oljefondet som han ikke nevner.

På oppdrag fra FNs hovedforsamling har Den internasjonale domstolen (ICJ) nylig kommet med en rådgivende uttalelse som kan få vidtrekkende konsekvenser. Domstolen fastslår at fortsatt olje- og gassproduksjon kan være i strid med folkeretten og dermed utløse erstatningskrav fra andre stater som lider tap forårsaket av klimaendringer.

For Norge, som er en av verdens store utslippere av klimagasser når eksport regnes med, innebærer dette en reell økonomisk risiko. Konklusjonen fra ICJ åpner for søksmål hvor Norges oljeformue kan være i spill.

For å redusere risikoen for denne type søksmål, må Norge raskt utarbeide en plan for utfasing av vår olje- og gassproduksjon. Om ikke annet av ren egeninteresse, bør Norge også øke innsatsen betydelig i det grønne skifte. Hvis vi ikke handler nå, så er det stor risiko for at noen kan ta Oljefondet.