Startskudd for Oslofjorden Tarepark
Oslofjorden er i krise, men løsningene finnes. Da Bellona lanserte Oslofjorden Tarepark, var både to statsråder og lokalpolitisk ledelse på plass for...
Nyheter
Publiseringsdato: 6. februar, 2026
Skrevet av: Tore Andre Kjetland Fjeldsbø
Nyheter
– Når narrativer dikteres, kan konsekvensene bli veldig ekte, sa Bellonas Yuri Sergeev da han åpnet Bellonas arrangement om Kremls forsøk på å påvirke samtalene om utviklingen av den nordlige sjørute og Arktis mer generelt.
Desinformasjon om den nordlige sjørute former både miljødebatten og det sikkerhetspolitiske bildet i Arktis. Økende polarisering i regionen var en del av bakteppet for Bellona sitt arrangement under årets Arctic Frontiers i Tromsø.
Ksenia Vakhrusheva fra Bellona Environmental Transparency Center i Vilnius advarte mot at russiske narrativer om trygg og bærekraftig utvikling av sjøruten ofte blir videreformidlet uten kritiske spørsmål.
– Mange stiller ikke spørsmål ved isbryterkapasitet eller om Russland faktisk har mulighet til å bygge 36 nye søk- og redningsfartøy innen 2030, sa Vakhrusheva som pekte også på at Russland sluttet å rapportere offentlig om ulykker langs sjøruten i 2023.

Analyseleder Benjamin Shultz fra The American Sunlight Project (ASP) viste hvordan russiske statskontrollerte medier sprer sine narrativer om den nordlige sjørute gjennom Pravda – et koordinert nettverk av nettsteder forkledd som uavhengige medier.
– ASP og Bellona har sett 238 % økning i statlig medieinnhold om sjøruten fra ett år til neste, samtidig som visningene falt 31 %. Det kan tyde på at innholdet i større grad er rettet mot språkmodeller eller lukkede kanaler som Telegram og WhatsApp, sa Shultz.
Dette viser at Kreml aktivt forsøker å spre sine narrativer om den nordlige sjørute, og kan tyde på at målgruppene er algoritmer heller enn mennesker. Faktaboksen under viser de russiske narrativene som ASP og Bellona har identifisert.
American Sunlight Project og Bellona har identifisert følgende russiske narrativer om den nordlige sjørute:

I panelsamtalen pekte Thomas Nilsen, redaktør i The Barents Observer, på at journalister ikke lenger har uavhengig tilgang til flere av de mest omstridte områdene langs sjøruten.
– Det gjelder også russiske journalister, sa han.
Nilsen viste samtidig til at det fortsatt er mulig å hente ut informasjon fra Russland. Blant annet har han fulgt hvordan byggingen av russiske isbrytere har stagnert etter bruddet med Vesten, gjennom et webkamera på verftet der skipene bygges.
Sian Prior fra Clean Arctic Alliance advarte mot forsøk på å undergrave etablert forskning.
– Russland sender inn såkalte vitenskapelige artikler som sår tvil om skadevirkningene av black carbon, til tross for solid dokumentasjon, sa hun.
Arrangementet ble avsluttet med en engasjert diskusjon med publikum om desinformasjon, Grønland, journalistikk og tillit i Arktis.
Arktis står nå høyt på den internasjonale agendaen. Det ble tydelig både i deltakerlisten og i den økte pressedeltakelsen. På scenen sto blant andre EUs utenrikssjef Kaja Kallas, sammen med blant andre Norges utenriksminister Espen Barth Eide og Grønlands utenriksminister Vivian Motzfeldt.
Skal man oppsummere konferansen med ett ord, blir det sikkerhet. Gjerne etterfulgt av klimakrise i en tid med svekket tillit til både myndigheter og vitenskap.

Oslofjorden er i krise, men løsningene finnes. Da Bellona lanserte Oslofjorden Tarepark, var både to statsråder og lokalpolitisk ledelse på plass for...
I et innlegg 21. januar gjør Jon Hellevang et nytt forsøk på å fremstille gruvedrift på havbunnen som miljøvennlig og lønnsomt, men ender bare opp me...
Innlegget av Jon Schultz, advokat, juridisk rådgiver i Miljøstiftelsen Bellona, stod først på trykk i Dagens Næringsliv 23. januar 2026. I en ...
To bøker angrip behovet for kraft i framtida. Truleg er mellomtingen mellom dei den beste løysinga. Bokanmeldelse for Morgenbladet skrevet av Svei...