Nyheter

Arctic Frontiers: Desinformasjon, sikkerhet og den nordlige sjørute

Fra venstre: Barents Observers Thomas Nielsen, Sian Prior fra Clean Arctic Alliance, Bellonas Ksenia Vakhrusheva, The American Sunlight Project sin analyseleder Benjamin Schultz, og Bellonas Yuri Sergeev.
Fra venstre: Barents Observers Thomas Nielsen, Sian Prior fra Clean Arctic Alliance, Bellonas Ksenia Vakhrusheva, The American Sunlight Project sin analyseleder Benjamin Schultz, og Bellonas Yuri Sergeev.
Foto: Bellona.

Publiseringsdato: 6. februar, 2026

Skrevet av: Tore Andre Kjetland Fjeldsbø

– Når narrativer dikteres, kan konsekvensene bli veldig ekte, sa Bellonas Yuri Sergeev da han åpnet Bellonas arrangement om Kremls forsøk på å påvirke samtalene om utviklingen av den nordlige sjørute og Arktis mer generelt.

Desinformasjon om den nordlige sjørute former både miljødebatten og det sikkerhetspolitiske bildet i Arktis. Økende polarisering i regionen var en del av bakteppet for Bellona sitt arrangement under årets Arctic Frontiers i Tromsø.

Ksenia Vakhrusheva fra Bellona Environmental Transparency Center i Vilnius advarte mot at russiske narrativer om trygg og bærekraftig utvikling av sjøruten ofte blir videreformidlet uten kritiske spørsmål.

– Mange stiller ikke spørsmål ved isbryterkapasitet eller om Russland faktisk har mulighet til å bygge 36 nye søk- og redningsfartøy innen 2030, sa Vakhrusheva som pekte også på at Russland sluttet å rapportere offentlig om ulykker langs sjøruten i 2023.

Ksenia Vakhrusheva fra Bellonas Environmental Transparency Center i Vilnius presenterte miljøkonsekvenser fra økt transit og lite utviklet beredskap langs den nordlige sjørute. Foto: Bellona.

Påvirker den globale samtalen

Analyseleder Benjamin Shultz fra The American Sunlight Project (ASP) viste hvordan russiske statskontrollerte medier sprer sine narrativer om den nordlige sjørute gjennom Pravda – et koordinert nettverk av nettsteder forkledd som uavhengige medier.

– ASP og Bellona har sett 238 % økning i statlig medieinnhold om sjøruten fra ett år til neste, samtidig som visningene falt 31 %. Det kan tyde på at innholdet i større grad er rettet mot språkmodeller eller lukkede kanaler som Telegram og WhatsApp, sa Shultz.

Dette viser at Kreml aktivt forsøker å spre sine narrativer om den nordlige sjørute, og kan tyde på at målgruppene er algoritmer heller enn mennesker. Faktaboksen under viser de russiske narrativene som ASP og Bellona har identifisert.

American Sunlight Project og Bellona har identifisert følgende russiske narrativer om den nordlige sjørute:

  • Den nordlige sjørute er viktig for Russland, Kina og BRICS for å svekke vestlig hegemoni, fremme ikke-dollar-valutaer og stimulere økonomisk vekst.
  • NATO, EU, USA og andre demokratiske makter er ansvarlige for å hemme Russlands vekst og true Russlands sikkerhet; Den nordlige sjørute vil gjøre det mulig for Russland å gjenvinne sin plass på verdensscenen.
  • Russland har verktøyene, utstyret, fartøyene og teknologien som trengs for å utvikle Den nordlige sjørute på en sikker og vellykket måte.
  • Den nordlige sjørute vil gagne verden med raskere frakttider, lavere kostnader og nye partnerskap som allerede er under utvikling mellom Russland og Kina
American Sunlight Projects analyseleder Benjamin Schultz hvilke narrativer som spres gjennom det kjente desinformasjonsnettverket Pravda. Foto: Bellona.

Webkamera forteller en annen historie

I panelsamtalen pekte Thomas Nilsen, redaktør i The Barents Observer, på at journalister ikke lenger har uavhengig tilgang til flere av de mest omstridte områdene langs sjøruten.

– Det gjelder også russiske journalister, sa han.

Nilsen viste samtidig til at det fortsatt er mulig å hente ut informasjon fra Russland. Blant annet har han fulgt hvordan byggingen av russiske isbrytere har stagnert etter bruddet med Vesten, gjennom et webkamera på verftet der skipene bygges.

Sian Prior fra Clean Arctic Alliance advarte mot forsøk på å undergrave etablert forskning.

– Russland sender inn såkalte vitenskapelige artikler som sår tvil om skadevirkningene av black carbon, til tross for solid dokumentasjon, sa hun.

Arrangementet ble avsluttet med en engasjert diskusjon med publikum om desinformasjon, Grønland, journalistikk og tillit i Arktis.

EUs utenriksjef på Arctic Frontiers

Arktis står nå høyt på den internasjonale agendaen. Det ble tydelig både i deltakerlisten og i den økte pressedeltakelsen. På scenen sto blant andre EUs utenrikssjef Kaja Kallas, sammen med blant andre Norges utenriksminister Espen Barth Eide og Grønlands utenriksminister Vivian Motzfeldt.

Skal man oppsummere konferansen med ett ord, blir det sikkerhet. Gjerne etterfulgt av klimakrise i en tid med svekket tillit til både myndigheter og vitenskap.

For første gang var EUs utenrikssjef Kaja Kallas på Arctic Frontiers. Foto: Bellona.