– Tsjornobyl skapte Bellona. Nå 40 år senere ser vi at de truslene vi advarte mot etter ulykken ikke er borte, men tar nye og farligere former. Det forplikter oss, sier grunnlegger av Bellona, Frederic Hauge.

Søndag markeres 40-årsdagen for katastrofen som natt til 26. april 1986 rystet verden da reaktor nummer fire i Tsjornobyl eksploderte. Ulykken ledet en gruppe unge aktivister i et okkupert hus i Oslo til å stifte Miljøstiftelsen Bellona. 40 år senere er organisasjonen en ledende stemme innen atomsikkerhet og klimaløsninger.

Krig endrer forutsetningene

Situasjonen ved atomkraftverket i Ukraina er verre enn på mange år. Da russiske styrker rykket inn i Tsjornobyl-sonen i februar 2022, kjørte stridsvogner gjennom radioaktivt forurenset jord og virvlet opp farlig støv. Soldater gravde skyttergraver, startet branner i den røde skogen nær kraftverket, og hundrevis av teknikere ble holdt som gisler. Skadene er anslått til 100 millioner euro.

I februar 2025 slo en russisk militærdrone hull i vernekuppelen som siden 2016 har beskyttet omgivelsene mot reaktorens høyradioaktive rester. Arbeidet med å demontere reaktoren er utsatt til 2030. Reparasjonene anslås å koste 500 millioner euro.

– Atomkraft er vanskelig nok å håndtere i fredstid. Når kraftverk blir militære mål, er vi i ukjent terreng. Det internasjonale samfunnet er ikke rustet for dette, sier Hauge.

En farlig normalisering

Angrepene på Tsjornobyl er ikke lenger et enkeltstående tilfelle. Russiske styrker har også angrepet et forskningsreaktoranlegg i Kharkiv og okkupert Europas største kjernekraftverk i Zaporizjzja. Nylig gikk USA til angrep på Irans atomkraftverk i Bushehr. Angrep på atominstallasjoner er i ferd med å bli normalisert.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har begrenset handlingsrom. Med både Russland og USA i styret kan organisasjonen i praksis ikke gjøre annet enn å uttrykke bekymring – en hjelpeløshet som minner om 1986, da en radioaktiv sky først ble oppdaget av svenske målinger mens Sovjetunionen holdt ulykken hemmelig.

– Vi grunnla Bellona fordi Tsjornobyl viste at verden trenger noen som roper høyt når systemene svikter. For oss er ikke dette lenger bare en minnedag. Det er en advarsel, sier Hauge.

På kanten av stupet

Bellona følger russisk atomindustri tett, og jobber aktivt med spørsmål knyttet til radioaktivt avfall, brukt kjernebrensel og atomsikkerhet i Norge og internasjonalt. Med en vaklende verdensorden mener Bellona at vi trenger et internasjonalt rammeverk med reell myndighet til å forebygge og sanksjonere militære angrep på sivil kjernekraftinfrastruktur.

– Tsjornobyl skulle være et varsel risset inn i historien – ikke en generalprøve på en fremtid der atominstallasjoner blir mål i krig. Vi må gjøre angrep på kjernekraftanlegg utenkelige, og alltid sette sikkerhet først. Hvis ikke velger vi å leve permanent på randen av katastrofe, sier daglig leder i Bellona, Sveinung Rotevatn.