– Vi i Bellona markerer vår motstand mot loven ved å kalle oss utenlandske agenter for en dag, i likhet med en rekke andre organisasjoner, forteller Nils Bøhmer. – Dette gjør vi i solidaritet med våre russiske kolleger og venner, som på grunn av denne loven kan bli tvunget til å kalle seg utenlandske agenter, fortsetter han.

Betegnelsen «utenlandsk agent» er en etterlevning fra Sovjet-tiden, hvor den ble brukt til å henge ut dissidenter som kritiserte myndighetene. Den gir assosiasjoner til «forræderi» og «spionasje». Det er liten tvil om at hensikten med loven er å ødelegge organisasjonenes anseelse og skape mistillit til dem blant folk flest.

Høye bøter og fengsel

Organisasjoner som nekter å registrere seg kan bli stengt av myndighetene, og ledelsen kan bli straffet med bøter og opp til to års fengsel. Omtrent 2000 organisasjoner har hittil blitt utsatt for inspeksjoner i regi av 10 forskjellige kontrollorganer, blant annet statsadvokatkontor, Det føderale sikkerhetsbyrået (FSB), Innenriksministeriet, Senter «E» (en spesialenhet for arbeidet mot ekstremisme) og brannvesenet.

Bellonas to kontorer i Russland – i Murmansk og St. Petersburg – opplevde selv å bli raidet av russiske myndigheter for få måneder siden. Bokhyller ble trålet for såkalt «ekstremistisk litteratur», det ble varslet om bøter for brudd på brann- og helseforskrifter og samtlige dokumenter fra de siste tre år skulle leveres inn i løpet av få dager. – I etterkant har kravet om å registreres som utenlandske agenter frafalt, i Russland jobber Bellona først og fremst med å skape bevissthet rundt miljøspørsmål, ikke med direkte politisk påvirkningsarbeid, sier Nils Bøhmer. – Likevel legger Putin med denne lovgivningen et lokk over russisk sivilsamfunn, der en rekke organisasjoner til slutt vil måtte se seg slått, konstaterer Bøhmer.

200 «utenlandske agenter»

Rundt 200 organisasjoner har fått påbud om å registrere seg som utenlandske agenter, men ingen har villet gjøre det. 60 har klaget på inspeksjonene og kravet om å registrere seg. Flere har blitt bøtelagt etter at de har nektet å legge fram dokumentasjon. Det er opprettet såkalte administrative saker mot 10 organisasjoner og deres ledere, men åtte av disse er senere blitt avvist i retten.

Organisasjonen Golos, anerkjent valgobservatør, var den første som ble bøtelagt for ikke å ha registrert seg som utenlandsk agent. Golos anket, men uten at dette førte frem. 14. juni i år bestemte en domstol at organisasjonen må betale 55 500 norske kroner i bot.

Skitten historie, rent håp

Bellona har lang fartstid i Russland. I 1994 åpnet vi kontor i Murmansk, for å sette søkelys på den forurensede Kola-halvøya, radioaktivt avfall og miljøtrusler generelt, særlig knyttet til atomkraft i Russland.

I 1998 åpnet miljørettighetssenteret i St. Petersburg. Senteret ble opprettet som en følge av arrestasjonen av Aleksandr Nikitin, den tidligere ubåtsoffiseren som ved å bidra i en Bellona-rapport om atomsikkerheten ved den russiske Nordflåten ble siktet for spionasje og landsforræderi. Etter en nesten fem år lang kamp mot den føderale sikkerhetstjenesten FSB ble Nikitin frikjent av høyesterett i 2000. De siste årene har han vært styreleder for kontoret, og han jobber fortsatt ufortrødent med russiske miljøutfordringer.

De ansatte ved Bellonas to russlandskontorer forholder seg stadig til at telefonen og mailen deres blir avlyttet og overvåket av myndighetene. Men arbeidet fortsetter. Miljøutfordringene er for store til å la være. Båndet til Bellonas hovedkontor i Oslo er sterkt, men de er begge selvstendig drevne og definitivt ikke utenlandske agenter.

– Vårt arbeid i Russland dreier seg stort sett om å skape bevissthet i befolkningen rundt miljø- og klimautfordringer og opplyse dem om måter å engasjere seg i miljøsaken på, forklarer Nils Bøhmer. – Vi deltar i denne aksjonen fordi sivilsamfunnet i Russland lider under den nye lovgivningen og uten sivilsamfunn er det mye viktig arbeid, både for miljø- og menneskerettigheter som stagnerer, avslutter han.

Denne aksjonen er et initiativ fra Amnesty International Norge, Den norske Helsingforskomité (NHC) og Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH). Aksjonen er også støttet av Frivillighet Norge, et samarbeidsforum for frivillig sektor som har mer enn 275 organisasjoner som medlemmer.