I regjeringens forslag ligger det inne et kutt i bevilgningen til energimerkesystemet, som allerede har beskjedne ressurser, fra foreslåtte 9 millioner til 6. Det EU-pålagte energimerkesystemet er underlagt Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) og har hatt årlig budsjett på 9 millioner fra 2011 fram til og med de rødgrønnes opprinnelige budsjettforslag for 2014.

Tre ansatte jobber med å administrere ordningen som kom på plass i 2010. Innen enkelte markedssegmenter i storbyene har energimerket begynt å få en viss effekt for etterspørsel etter bygg med gode energiegenskaper, men det betyr ikke at ordningen nå nærmest går av selv.

– Det trengs mer informasjonsspredning og opplæring om ordningen, ikke minst om at den også omfatter energivurdering av tekniske anlegg, og det er planer om å utføre tilsyn og sanksjoner mot de byggeierne som er pålagt å utføre energimerking og energivurdering men som ikke har gjennomført dette.

– Staben i energimerkeordningen bidrar dessuten uvurderlig inn i koordineringsarbeidet med andre virkemidler som Enova, nye byggeforskrifter og standardutvikling, sier seniorrådgiver i Bellona Guro Nereng.

I tillegg varslet både forrige regjering og den nye regjeringsavtalen en omlegging av ordningen. Bellona antar dessuten at en regjering med Høyre ved roret vil sørge for å få implementert EUs reviderte Bygningsenergidirektiv. Det betyr en ytterligere endring av Energimerkeordningen og snarere at flere heller enn færre ressurser trengs.

– I regjeringens forslag ligger det en liten åpning i at NVE må omprioritere øvrige midler inn i energimerkeordningen. – Dette vil nødvendigvis gå på bekostning av noe annet så vi ber politikerne i Energi- og miljøkomiteen være på vakt under behandlingen bevilgningene til NVE, avslutter Nereng.