I natt traff en russisk drone et lager for brukt atombrensel ved Tsjornobyl. Det er akkurat denne typen hendelser Bellona har brukt nesten førti år på å forstå – og advare mot.

I nesten førti år har Bellona vært en av Europas ledende uavhengige organisasjoner som arbeider med atomsikkerhet, miljøsikkerhet og utviklingen i Russland og Arktis. Når krigen har vendt tilbake til Europa og atomrisiko igjen har blitt et sentralt sikkerhetsanliggende, er denne ekspertisen viktigere enn noensinne.

Tysklands tidligere visekansler Robert Habeck oppsummerte nylig Bellonas unike rolle slik:

«Bellona har spilt en nøkkelrolle i utformingen av den europeiske agendaen, ikke bare når det gjelder miljø og dekarbonisering, men nesten enda viktigere når det gjelder den store saken om Arktis og europeisk sikkerhet. Dette kan komme som en overraskelse for mange som kun kjenner Bellona som en miljøstiftelse. De har vært dypt involvert i å utvikle Europas respons på russiske kjernefysiske aktiviteter, atomdrevne fartøy og atomavfall.»

I dag står Bellona overfor en alvorlig økonomisk krise som truer videreføringen av dette arbeidet.

Fire tiår med arbeid

Bellona startet sitt engasjement i Sovjetunionen på slutten av 1980-tallet og satte internasjonalt søkelys på miljøødeleggelser, atomrisiko og militær forurensning i Arktis og Nord-Russland.

I løpet av de påfølgende tiårene ble Bellona en av de mest innflytelsesrike uavhengige stemmene innen atomsikkerhet og miljøsikkerhet i regionen.

I samarbeid med partnere i Russland, Norge, Europa og Nord-Amerika bidro Bellona til å avdekke noen av de største konsentrasjonene av atomavfall og atomfarer arvet fra Sovjetunionen. Organisasjonen spilte en viktig rolle i å mobilisere internasjonal oppmerksomhet og støtte for tiltak som resulterte i demontering og sikker lagring av rundt 100 utrangerte ubåtreaktorer, demontering av atomfartøyet Lepse, arbeid knyttet til vrakene av ubåtene Komsomolets og Kursk, samt sanering av farlige atomfasiliteter som ligger like ved den norske grensen.

Disse tiltakene reduserte risikoen for atomulykker og radioaktiv forurensning i Arktis og Barentsregionen betydelig.

Bellona og FSB

Bellonas arbeid begrenset seg ikke til å dokumentere miljø- og atomrisikoer. Det ble også en test på om uavhengige organisasjoner kunne avsløre disse risikoene uten å bli utsatt for trusler fra staten.

I flere tiår samarbeidet Bellona direkte med russiske institusjoner, forskere, militære offiserer, tilsynsmyndigheter og embetsmenn. I den forbindelse kom Bellona også i kontakt med mange av dem som senere skulle bli sentrale skikkelser i Vladimir Putins Russland.

En av dem var Alexander Gutsan.

I dag er Gutsan Russlands riksadvokat og en av de høyest rangerte embetsmennene i den russiske staten. På 1990-tallet var han imidlertid involvert i en av de mest betydningsfulle rettssakene Bellona noensinne har stått overfor: rettsforfølgelsen av Bellona-ansatt og tidligere ubåtkaptein i den sovjetiske marinen, Alexander Nikitin.

Saken hadde til hensikt å straffe de som avslørte miljø- og atomsikkerhetsproblemer i den russiske Nordflåten. I stedet ble den en internasjonalt kjent sak og en seier for åpenhet, informasjonsfrihet og sivilsamfunnet.

Sovjetunionens sammenbrudd førte til at Russlands sikkerhetstjenester ble fragmentert og begynte å konkurrere om makten. Etterfølgerne som vokste frem fra KGBs ruiner, brukte store deler av begynnelsen av 1990-tallet på å kjempe for å definere sine roller, ansvarsområder og innflytelse i den nye russiske staten. Da disse strukturene til slutt ble samlet i det som ble den føderale sikkerhetstjenesten – FSB – var organisasjonen på jakt etter muligheter til å bevise sin autoritet.

Første store operasjon rettet mot Bellona

5. oktober 1995 gjennomførte FSB-offiserer koordinerte razziaer mot Bellonas kontorer i Murmansk, hjemmene til Bellonas ansatte og leiligheten til Alexander Nikitin i St. Petersburg. Dokumenter ble beslaglagt, datamaskiner konfiskert, ansatte avhørt, og det ble igangsatt en etterforskning som til slutt skulle utvikle seg til en av de mest betydningsfulle politiske rettssakene og en av de viktigste kampene for menneskerettigheter og informasjonsfrihet i det postsovjetiske Russland.

Det som begynte som et forsøk på å undertrykke en Bellona-rapport om atomfarer i Russlands Nordflåte, ble en rettslig kamp som varte i nesten fem år. Nikitin ble tiltalt for forræderi og spionasje for å ha bidratt til å dokumentere miljø- og sikkerhetsproblemer knyttet til den russiske marines atomubåtflåte. Tiltalen mislyktes. I 2000 frikjente Russlands høyesterett ham fullstendig, noe som gjorde Nikitin til den eneste personen i landets historie som har vunnet over spionasjetiltaler reist av sikkerhetstjenestene.

Likevel forsvant ikke institusjonene og personene bak saken.

Mange av dem fortsatte sin karrierevei oppover i den russiske staten. Vladimir Putin, som da var en tidligere KGB-offiser på vei inn i Kremls indre krets, skulle snart bli president. Og Alexander Gutsan skulle seinere innta noen av de mektigste stillingene i Russlands retts- og sikkerhetssystem. Institusjonene som gikk til angrep på Bellona på 1990-tallet, ble sentrale bærebjelker i det politiske systemet som eksisterer i dag.

Nesten tre tiår senere gir Bellonas historie med personer som Gutsan et unikt perspektiv på utviklingen av den russiske staten – fra de usikre post-sovjetiske årene til det stadig mer militariserte og autoritære regimet som i dag fører krig mot Ukraina.

På mange måter har Bellonas historie og historien til det moderne FSB utspilt seg parallelt. De samme sikkerhetsstrukturene som ransaket Bellonas kontorer i 1995, straffeforfulgte Alexander Nikitin og senere tvang Bellona Murmansk til å stenge under Russlands lovgivning om «utenlandske agenter», er fortsatt sentrale i den russiske staten. Bellona overlevde alle disse konfrontasjonene, og sitter på en dyrekjøpt ekspertise om Russlands sikkerhetsinstitusjoner som få andre organisasjoner i verden besitter.

Bevaring av kompetanse da krigen vendte tilbake til Europa

Seieren i Nikitin-saken gjorde det mulig for Bellona å fortsette sitt arbeid i Russland i mer enn to tiår. Men den etablerte også organisasjonen som en av Kremls mest ihærdige kritikere når det gjelder spørsmål om atomsikkerhet, miljøvern, myndighetenes hemmelighold og demokratisk ansvarlighet.

Da Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina i 2022, hadde Bellona kontorer i Murmansk og St. Petersburg og sysselsatte mer enn tjue ansatte i landet. Organisasjonen stengte umiddelbart sin russiske virksomhet og evakuerte nøkkelpersonell til trygghet i utlandet.

Bellona-rådgivernes ekspertise blir jevnlig etterspurt av regjeringer, internasjonale organisasjoner, forskere, journalister og sivilsamfunnsorganisasjoner over hele Europa og Nord-Amerika. Få organisasjoner besitter tilsvarende kunnskap, nettverk eller tilgang til informasjon som er samlet gjennom mer enn tre tiår med arbeid.

Bellonas rolle i Ukraina

Bellonas historie byr på noe som er blitt sjelden vare: institusjonell hukommelse.

Få organisasjoner kan trekke en direkte linje fra miljø- og atomkraftkampene på 1990-tallet til dagens Russland. Hvis dette arbeidet forsvinner, forsvinner også en av Europas mest erfarne uavhengige kilder til informasjon om russiske kjernefysiske aktiviteter, sikkerhet i Arktis, miljørisikoer og de langsiktige konsekvensene av krig.

Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina har Bellona viet en betydelig del av sine ressurser og sin ekspertise til å forstå og dokumentere de miljømessige, kjernefysiske og sikkerhetsmessige konsekvensene av krigen. Med utgangspunkt i flere tiårs erfaring med russiske kjernefysiske spørsmål har våre eksperter hjulpet regjeringer, internasjonale organisasjoner, journalister og forskere med å få en bedre forståelse av utviklingen som ofte forblir skjult bak frontlinjene.

Fra okkupasjonen av Zaporizhzhia kjernekraftverk til Rosatoms rolle i krigen og de langsiktige miljøkonsekvensene av militære aksjoner på slagmarkene i Ukraina, har Bellona ikke bare søkt å dokumentere hendelsene etter hvert som de utspiller seg, men også å identifisere risikoene og utfordringene som Ukraina og Europa vil møte i årene fremover.

Ved å øke åpenheten, bidra til den offentlige debatten og hjelpe det internasjonale samfunnet med å forstå den virkeligheten Ukraina står overfor, bidrar Bellonas arbeid til å beskytte Ukrainas befolkning, miljø og kritiske infrastruktur under krigen. Ser man utover konflikten, kan Bellonas mangeårige erfaring med atomsikkerhet, håndtering av radioaktivt avfall, miljøsanering og industriforurensning fra den tidligere Sovjetunionen også bidra til å støtte Ukrainas fremtidige gjenoppbygging.

Akkurat som Bellona spilte en rolle i håndteringen av noen av de farligste miljø- og atomarvene arvet fra Sovjetunionen, håper vi å kunne bidra med vår ekspertise for å hjelpe Ukraina med å møte og overvinne de miljømessige konsekvensene av krigen, gjenoppbygge på en sikker måte og sikre en sunnere fremtid for kommende generasjoner.

Et utvalg av våre rapporter om Ukraina, krigen og Russlands atomindustri:

Rosatom 2025: Hva skjer når et av verdens største atomkraftselskaper blir et redskap for statens krigspolitikk? Denne rapporten undersøker hvordan Rosatom har utviklet seg fra å være et selskap innen sivil atomkraft til å bli en sentral del av Russlands geopolitiske ambisjoner. Bellona analyserer selskapets rolle i det okkuperte Ukraina, internasjonale energimarkeder og strategiske infrastrukturprosjekter, og utforsker hva disse utviklingene betyr for atomsikkerhet, europeisk sikkerhet og internasjonalt styresett.

Rapport: https://etc.bellona.org/publication/rosatom-in-2025/

IAEA sin rolle i krigstid: Hva skjer når et atomkraftverk blir et slagfelt? Denne rapporten undersøker okkupasjonen av Zaporizhzhia kjernekraftverk og de enestående utfordringene dette medfører for internasjonal atomsikkerhet og sikkerhet. Bellona hevder at eksisterende internasjonale institusjoner aldri ble utformet for å håndtere militær beslagleggelse av sivile atomkraftanlegg, og foreslår reformer for å hindre at atomkraftinfrastruktur blir et krigsverktøy.

Rapport: https://etc.bellona.org/publication/the-iaeas-role-in-times-of-war/

En mulig gjenopptakelse av driften ved Zaporizhzhia-atomkraftverket: Kan Russland gjenoppta driften av en atomreaktor midt i et aktivt krigsområde? Bellona analyserer indikasjoner på at russiske myndigheter kan ha planer om å gjenoppta driften av reaktorene ved det okkuperte Zaporizhzhia-kraftverket, og undersøker de tekniske, sikkerhetsmessige og politiske risikoene en slik beslutning ville medføre.

Rapport: https://etc.bellona.org/publication/the-potential-restart-of-the-zaporizhzhia-nuclear-power-plant-analysis-of-technical-and-political-aspects/

Strålingsrisikoen ved å besette Zaporizhzhia-atomkraftverket: Denne rapporten, som ble publisert kort tid etter besettelsen av kraftverket, var blant de første detaljerte analysene av de nukleære risikoene som aktiv krigføring rundt et stort sivilt atomkraftverk medfører. Mange av farene som Bellona identifiserte – inkludert trusler mot kraftverkets eksterne strømforsyning – har siden blitt sentrale bekymringer for internasjonale atomkraftsikkerhetsmyndigheter.

Rapport: https://etc.bellona.org/publication/znnp-seising-radiation-risks/

Rosatoms rolle i krigen i Ukraina: Dette arbeidsnotatet fra Bellona ble publisert i løpet av de første månedene av invasjonen og var blant de første analysene som hevdet at Rosatom ikke lenger kunne betraktes utelukkende som et sivilt atomkraftselskap. Mange av bekymringene som ble reist i denne tidlige studien, har siden blitt sentrale i internasjonale diskusjoner om sanksjoner, atomsikkerhet og Rosatoms rolle i Russlands krigsstrategi.

Rapport: https://etc.bellona.org/publication/rosatom-s-role-in-the-war-in-ukraine/

Rosatom i krigsårene 2023 og 2024: Denne rapporten utforsker Rosatoms voksende rolle i Russlands krigsøkonomi, selskapets utvidede militære aktiviteter og dets fortsatte internasjonale rekkevidde til tross for sanksjoner og politisk isolasjon. Den viser hvordan Rosatom har blitt en av Kremls viktigste strategiske ressurser.

Rapport: https://etc.bellona.org/publication/rosatom-in-the-war-years/