– Vi må ha mineraler. Det har alltid vært sant. Og jeg vil påstå at det er enda mer sant nå, sa Sveinung Rotevatn, daglig leder i Bellona, da Mineralløftet ble lansert på Klimahuset onsdag.

Europa trenger kritiske mineraler og metaller til den grønne omstillingen, digitaliseringen og samfunnets sikkerhet. Samtidig vet vi at mineralutvinning kan ha store konsekvenser for natur og miljø. Bellona mener derfor at Norge må ta et større ansvar for hvordan mineralene vi trenger blir utvunnet, og finne løsninger som gir mindre belastning på miljøet.

Det er bakgrunnen for Mineralløftet, en ny samarbeidsplattform mellom Bellona, forskning, næringsliv og andre nøkkelaktører.

Et historisk dilemma

Under lanseringen på Klimahuset var det en tydelig tone fra Sveinung Rotevatn, daglig leder i Bellona.

– Vi må ha mineraler. Det har alltid vært sant. Og jeg vil påstå at det er enda mer sant nå, sa han.

Han pekte på at solceller, vindkraft, elbiler og batterier krever enorme mengder metaller. Det setter miljøbevegelsen i et klassisk dilemma. Men i stedet for å trekke seg unna, velger Bellona å gå inn i materien.

– Til og med den gangen vi aksjonerte mot Titania på 80-tallet var vi ikke bare opptatt av å stoppe forurensende aktiviteter. Vi pekte også på bedre løsninger, sa Rotevatn.

Han understreket at Bellona ikke sitter på alle fasiten alene.

– Så det er ikke sånn at vi sitter med alle svarene, tvert imot. Vi skal lytte til dem som sitter på veldig mye kunnskap. Dette er starten på en veldig viktig prosess fra vårt perspektiv, og ikke slutten på den. Målet er at vi har klart å skape større forståelse i det som er en ganske polarisert debatt, og at vi klarer å bli enige om hvilke krav, teknologi og metoder som kan gi enda mer sirkularitet framover, med enda mer bærekraft og mindre utslipp, sa han.

Han gjentok at målet ikke er å jage industrien ut av landet. Tvert imot handler det om å stille tøffe krav slik at Norge kan gå foran med en mer bærekraftig mineralnæring.

Norge kan gå foran

Martin S. Melvær er teamleder for materialer og industri i Bellona. Han pekte på at den globale etterspørselen etter kritiske metaller øker kraftig, drevet av utbyggingen av fornybar energi, batterier og grønn industri. Samtidig minnet han om de betydelige miljøutfordringene som preger tradisjonell gruvedrift.

– FNs naturpanel har pekt på arealinngrep og dagbrudd som sentrale drivere for artsutryddelse. I tillegg ser vi alvorlige utfordringer med kjemikalieutslipp og vannmangel i tradisjonelle gruveområder globalt. Vi kan ikke lukke øynene for de kostnadene, sa Melvær.

Likevel understreket han at verden står overfor et regnestykke som krever nye ressurser, selv om sirkulære løsninger og økt ressurseffektivitet prioriteres høyt. Derfor er det sentrale spørsmålet hvordan mineralene hentes opp, og hvilke miljøkrav som stilles til prosessene.

Ifølge Melvær har Norge et sterkt utgangspunkt for å vise at mineralnæringen kan drives med langt lavere miljøbelastning enn det som er vanlig i mange andre land.

– Den gode nyheten er at Norge kan gå foran. Vi har rike mineralforekomster, høy fagkompetanse og en lang industrihistorie. Flere norske prosjekter planlegger underjordsdrift og tilbakefylling av masser, noe som reduserer de åpne inngrepene i naturen betraktelig, sa han.

Han trakk også fram mulighetene innen sirkularitet og gjenvinning, der avfall fra industrien kan få nytt liv gjennom teknologi som kan omdanne finpartikulert gruveavfall til byggematerialer. Gjennom Mineralløftet er målet å samle fagmiljøene for å få slike løsninger opp i full skala og fjerne barrierene som bremser utviklingen.

Regjeringen ser dilemmaet

Statssekretær Vegard Grøslie Wennesland fra Nærings- og fiskeridepartementet la fram regjeringens politikk under arrangementet.

– En komplisert materie å håndtere har blitt enda mer komplisert i en urolig verden. Mineraler har blitt et strategisk element som brukes av de store landene i det internasjonale bildet, og det er nøkkelen til teknologien som skal skaffe oss en bærekraftig framtid, sa Wennesland.

Han pekte på at mineraler er helt sentrale for både framtidens elbiler og forsvarsteknologi, og at den nye plattformen er et kjærkomment bidrag for å håndtere de krevende avveiningene.

Han fikk også med seg en liten bit av norsk mineralindustri hjem i form av en prøve på et bærekraftig byggemateriale, laget av resirkulert gruveavfall, overrakt av Martin S. Melvær.

Næringslivet tar grep

Under et eget panel delte noen av aktørene som er med i plattformen sine erfaringer og konkrete løsninger. Med over 60 år med drift bak seg pekte Rana Gruber på at hele den globale verdikjeden for stål står for store utslipp. Administrerende direktør Gunnar Moe understreket at de har en streng linje for framtidige grep.

– Vi gjør ingen investeringer som ikke bedrer vårt klimaavtrykk. Skal du produsere grønt stål må du ha høykvalitets jernmalm, og vi er en av de få aktørene som kan produsere dette, sa Moe.

Med et mål om å bli størst i det europeiske markedet på feltet merker de også at miljøvalgene gjør bedriften attraktiv for unge som ønsker å jobbe der.

Det ble også pekt på utfordringene med stein, masser og finstoffer som blir til overs i gruvedriften, samtidig som det ble etterlyst et tettere samarbeid mellom politikken og næringen.

– Vi har et komplett konsept for å selge overskuddsstein og er først ute i Norge med å produsere produkter av dette, slik at vi kutter utslipp til deponi, fortalte administrerende direktør Øystein Rushfeldt i Nussir.

Den teknologiske siden av gruvedriften ble løftet fram av Håvard Moe, administrerende direktør i Rare Earths Norway. Han pekte på viktigheten av å ta i bruk den beste tilgjengelige teknologien og metoder for å fylle masser tilbake i gruvene, noe som er et viktig grep for å redusere det totale klimaavtrykket.

Politisk drakamp

Lanseringen ble rundet av med en debatt mellom politikere fra flere partier, ledet av Sveinung Rotevatn, daglig leder i Bellona. Ingrid Fiskaa (SV), Frøya Sjursæther (MDG), Marius Arion Nilsen (FrP) og statssekretær Vegard Grøslie Wennesland diskuterte alt fra tempo i saksbehandlingen til naturinngrep og statlig eierskap.

Debatten viste med all tydelighet at det er mange krevende avveininger knyttet til framtidens mineralpolitikk.

Mineralløftet