Ny forskning kan åpne for mer sirkulær plast
Kan enzymer bidra til å løse plastproblemet? Gjennom fem år har forskere i Enzyclic-prosjektet undersøkt mulighetene for enzymatisk nedbrytning og gj...
Nyheter
Publiseringsdato: 19. november, 2026
Skrevet av: Sunniva Furset
Nyheter
Ikke nå, ikke vi, ikke så dyrt. Slik lyder den nye klimamotstanden, og den har nådd norsk politikk. Det er dårlig nytt for et land der over halvparten av vareeksporten er olje og gass.
Kronikk skrevet av Joakim Hauge, Internasjonal leder for fag og strategi, Bellona. En redigert versjon ble publisert i Klassekampen 19. november 2026.
Verdens land er samlet til klimatoppmøte i Antalya. For noen år tilbake ble denne årlige begivenheten gjerne akkompagnert av et og annet iltert leserbrev om at menneskeskapte klimaendringer var en konspirasjon. Ikke i år. Nå er det store partier som står for motstanden. I Tyskland og Storbritannia vil ytre høyre-partiene AfD og Reform UK ut av FNs klimasamarbeid. Her hjemme kommer det krav om at avtalen må reforhandles.
Den største endringen er likevel at klimamotstanden har gått fra å fornekte problemet til å angripe løsningene. Ikke nå. Ikke vi. Ikke så dyrt. Det som begynte som retorikk fra ytterkanten, preger nå også statsbudsjettet.
De som lever av å regne på risiko, går motsatt vei. Forsikringsselskapene, sentralbankene og NATO har for lengst regnet klimaet inn i risikoen sin. Folk flest har sett det samme. Bare 13 prosent av nordmenn mener myndighetene gjør det som er nødvendig for miljøet. Det er den laveste andelen av alle de 44 landene i undersøkelsen WIN Worldviews.
I februar 1903 satt ingeniøren Sam Eyde til middag med fysikeren Kristian Birkeland. Eyde eide fossefall i Telemark og drømte om å lage gjødsel av luft. Birkeland strevde med en elektrisk kanon som stadig kortsluttet. Eyde sa at han ønsket seg det kraftigste elektriske lynet på jorden. Birkeland svarte at det kunne han skaffe. To år senere ble kortslutningene til Norsk Hydro.
Norge ble bygget av folk som så en mulighet der andre så et problem.
For Norge betyr den grønne omstillingen mer enn for nesten noen andre. Ikke bare på grunn av utslippene våre, men på grunn av det vi lever av. I fjor kom 57 prosent av verdien av alle varene vi solgte til utlandet, fra olje og gass. Blant verdens rike land er vi nesten alene om det. Det er disse pengene som i stor grad betaler for sykehusene, skolene og pensjonene våre.
Krisen i Hormuzstredet har holdt de norske oljeinntektene høye i år. Men det samme sjokket har gjort sol og vind til sikkerhetspolitikk i landene som kjøper olje og gass. India bygde mer i første halvår enn noen gang før, og i Kina har solkraft gått forbi kull som den største kraftkilden målt i installert kapasitet. Krisen som holder oljeinntektene høye i dag, bidrar til å svekke markedet vårt i morgen.
Likevel er det «ikke vi» som preger norsk klimapolitikk. Regjeringen ber Stortinget om lov til å kjøpe klimakvoter i utlandet for opptil 26,1 milliarder kroner. Kvotene skal komme i tillegg til kutt hjemme, sier regjeringen. I samme budsjett foreslår den å kutte overføringen til Enova med 3,8 milliarder kroner, nesten halvparten. Enova er et av de viktigste virkemidlene vi har for utslippskutt her hjemme.
Tilhengerne av kvotekjøp sier at det er billigere å betale for kutt i andre land. Det stemmer ofte på kort sikt. Men solkraft ble ikke billig fordi noen kjøpte de billigste kuttene. Den er blitt 90 prosent billigere siden 2010, fordi Tyskland og senere Kina satset mens den fortsatt var dyr. Hver ny fabrikk gjorde den neste billigere. En kvote kjøpt i utlandet bygger derimot ingen fabrikk i Norge.
Hydro ventet ikke på at noen andre skulle bygge kraftverkene selskapet trengte. De bygde dem selv, blant annet Vemork. I Brevik skjer det samme i dag. Der fanger Heidelberg Materials CO₂ fra sementproduksjonen, som det første sementverket i verden, og lagrer den under havbunnen i et lager bygget for hele Europa.
I 2026 har den norske klimadebatten i stor grad dreid seg om hva det koster å handle. Det er påfallende få spørsmål om hva det koster å la være. Vi får være glade for at den samme tankegangen ikke har nådd forsvarspolitikken. Da regjeringen økte forsvarsbudsjettet, sa statsministeren: «I det nye sikkerhetspolitiske landskapet har forsikringspremien gått opp. Den må vi være med på å betale.»
Ingen sa at Norge var for lite til å bety noe, eller at vi burde vente på de andre.
Klimakrav betyr industridød, hevder noen. Da Bellona ble grunnlagt på 80-tallet, fikk vi stadig høre at rensekrav ville føre til at industrien flyttet utenlands. I stedet ble den i Norge, og den ble renere. Ifølge Norsk Industri har fastlandsindustrien kuttet utslippene med 45 prosent siden 1990, samtidig som produksjonen og verdiskapingen har økt. Forrige uke skrev administrerende direktør Harald Solberg: «Å skrote klimamålene er noe av det dårligste vi kan gjøre for norsk industri.»
De som er bekymret for arbeidsplassene, har grunn til å være det, og det er nettopp derfor vi ikke kan vente. Sveiserne på Stord, ingeniørene i Stavanger og folkene på plattformene bygde oljelandet på én generasjon, med kunnskap ingen hadde da de begynte. Sammen kan vi lagre CO₂ under havbunnen for hele Europa, bygge fremtidens bioteknologi og hente mat og fôr fra havet. Og kanskje finne vår tids kraftigste elektriske lyn.
Kronikk: «Det kraftigste lynet på jorden»
Joakim Hauge, Global Head of Science and Strategy, Bellona
Påstandene er listet i den rekkefølgen de står i teksten. Alle lenker er kontrollert 11. november 2026.
1. «Over halvparten av vareeksporten er olje og gass» og «I fjor kom 57 prosent av verdien av alle varene vi solgte til utlandet, fra olje og gass.»
Kilde: Norsk Petroleum: Exports of Norwegian oil and gas
Tallet gjelder verdien av vareeksporten i 2025. Tjenester er ikke regnet med.
2. «Blant verdens rike land er vi nesten alene om det.»
Kilde: Verdensbanken (via Index Mundi): Fuel exports, % of merchandise exports
I Verdensbankens siste sammenlignbare tall (2020) var Norge og Colombia de eneste OECD-landene der olje, gass og andre brensler utgjorde mer enn 40 prosent av vareeksporten.
3. «Det er disse pengene som i stor grad betaler for sykehusene, skolene og pensjonene våre.»
Kilde: Meld. St. 1 (2026–2027) Nasjonalbudsjettet 2027, kapittel 3
Regjeringen foreslår å bruke 608,4 milliarder kroner fra Statens pensjonsfond utland over statsbudsjettet i 2027, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet.
4. «Verdens land er samlet til klimatoppmøte i Antalya.»
Kilde: UNFCCC: The Road to Antalya (COP31)
Kilde: UNFCCC: Antalya Leaders’ Summit at COP 31
COP31 holdes i Antalya 9.–20. november 2026.
5. «I Tyskland og Storbritannia vil ytre høyre-partiene AfD og Reform UK ut av FNs klimasamarbeid.»
Kilde: Clean Energy Wire: Germany’s right-wing AfD calls to end all climate action efforts (17.9.2020)
Kilde: ZfK: AfD-Wahlprogramm sieht keinen Grund, fossile Energien zu beschränken (2.12.2024)
Kilde: E&E News: Farage deputy says UK should follow Trump and quit UN climate bodies (8.1.2026)
AfD har gått inn for at Tyskland skal forlate Parisavtalen, både i forslag i Forbundsdagen i 2020 og i programforslaget foran valget i 2025. Reform UKs energipolitiske talsperson Richard Tice sa i januar 2026 at Storbritannia bør gå ut av FNs klimakonvensjon (UNFCCC), som Parisavtalen hører inn under.
6. «Nå er det store partier som står for motstanden.»
Kilde: YouGov Deutschland: Sonntagsfrage, oktober 2026
Kilde: YouGov UK: Voting intention, 1–2 November 2026
AfD er største parti på de tyske målingene. Reform UK fikk 21 prosent på YouGovs måling i november.
7. «Her hjemme kommer det krav om at avtalen må reforhandles.»
Kilde: NRK: Frp om Parisavtalen, industrielt selvmord for Europa (11.11.2026)
Kilde: TV 2: Frp ber Støre reforhandle Parisavtalen (11.11.2026)
8. «…klimamotstanden har gått fra å fornekte problemet til å angripe løsningene.»
Studien viser at påstander rettet mot klimapolitikk og løsninger har tatt over for påstander som benekter klimaendringene.
9. «Forsikringsselskapene, sentralbankene og NATO har for lengst regnet klimaet inn i risikoen sin.»
Kilde: Artemis: Swiss Re venter at forsikrede naturskadetap stiger 5–7 prosent i året
Kilde: E&E News: NATO names climate a «defining challenge» (Strategic Concept 2022)
NGFS er nettverket av sentralbanker og finanstilsyn for et grønnere finanssystem.
10. «Bare 13 prosent av nordmenn mener myndighetene gjør det som er nødvendig for miljøet. Det er den laveste andelen av alle de 44 landene i undersøkelsen WIN Worldviews.»
Kilde: WIN Worldwide View Survey, World Environment Day, juni 2026
Feltarbeidet i Norge ble gjort 13.–19. januar 2026.
11. Middagen i februar 1903, Eydes ønske om det kraftigste elektriske lynet på jorden, Birkelands elektriske kanon og grunnleggelsen av Norsk Hydro.
Kilde: Hydro: 1903, explosive winter days
Kilde: Store norske leksikon: Birkeland-Eydes metode
Middagen fant sted hos statsråd Gunnar Knudsen 13. februar 1903. Lysbuene fra kortslutningene i Birkelands kanon ga grunnlaget for metoden. Norsk Hydro ble stiftet 2. desember 1905.
12. «Skal vi unngå de største skadene fra global oppvarming, må verdens utslipp ned til netto null.»
Kilde: IPCC: AR6 Synthesis Report (2023)
13. «Og fordi vi ligger an til å passere 1,5 grader, må vi i tillegg hente CO₂ ut av lufta igjen.»
Kilde: UNEP: New UNEP report lays out emission cuts needed to return to 1.5°C
UNEPs Emissions Gap Report 2026 beskriver en midlertidig overskridelse av 1,5 grader som uunngåelig, og sier at en vei tilbake krever en betydelig oppskalering av CO₂-fjerning.
14. Påstanden om at krisen i Hormuzstredet har gitt høye oljeinntekter i år.
Kilde: IEA: Oil Market Report, September 2026
Kilde: Regjeringen: Høg produksjon og store inntekter frå petroleumsverksemda (7.10.2026)
Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til om lag 671 milliarder kroner i 2026, mot om lag 664 milliarder i 2025.
15. «India bygde mer i første halvår enn noen gang før …»
Kilde: Down To Earth: India adds record 29 GW solar, wind in first half of 2026
16. «… og i Kina har solkraft gått forbi kull som den største kraftkilden målt i installert kapasitet.»
Kilde: Euronews: Solar outpaces coal for the first time in China (1.9.2026)
Ifølge Kinas energimyndighet (NEA) var installert solkraft 1 286 GW og kullkraft 1 285 GW ved utgangen av juli 2026.
17. «Regjeringen ber Stortinget om lov til å kjøpe klimakvoter i utlandet for opptil 26,1 milliarder kroner. Kvotene skal komme i tillegg til kutt hjemme, sier regjeringen.»
Kilde: Regjeringen: Vil kjøpe flere klimakvoter (7.10.2026)
Fullmakten økes fra 15 milliarder kroner i budsjettet for 2026.
18. «I samme budsjett foreslår den å kutte Enova … med 3,8 milliarder kroner, nesten halvparten.»
Kilde: Energi og Klima: Statsbudsjettet 2027, de viktigste klimasakene
Kilde: Norsk Industri: Statsbudsjettet 2027
Bevilgningen til Klima- og energifondet går fra 7,9 til 4,1 milliarder kroner.
19. «Den er blitt 90 prosent billigere siden 2010 …»
Kilde: PV Tech: IRENA, solar LCOE falls 90% since 2010
Tallet gjelder den gjennomsnittlige produksjonskostnaden for solkraft (LCOE) ifølge IRENA.
20. «… fordi Tyskland og senere Kina satset mens den fortsatt var dyr.»
Kilde: IASS Potsdam: Solar energy in Germany and China
Kilde: IEA: Solar PV Global Supply Chains
21. «Hydro ventet ikke på at noen andre skulle bygge kraftverkene selskapet trengte. Det bygde dem selv, blant annet Vemork.»
Kilde: Store norske leksikon: Vemork kraftverk
Kilde: Hydro: The power of power, Hydro Energy’s history
22. «I Brevik … fanger Heidelberg Materials CO₂ fra sementproduksjonen, som det første sementverket i verden, og lagrer den under havbunnen i et lager bygget for hele Europa.»
CO₂-en transporteres til lageret til Northern Lights, som tar imot CO₂ fra flere europeiske land.
23. Statsministerens sitat: «I det nye sikkerhetspolitiske landskapet har forsikringspremien gått opp. Den må vi være med på å betale.»
Kilde: Altinget: Støre om toprosentløftet (2.5.2023)
Sitatet ble gitt da regjeringen la fram målet om å bruke to prosent av BNP på forsvar.
24. «Ifølge Norsk Industri har fastlandsindustrien kuttet utslippene med 45 prosent siden 1990, samtidig som produksjonen og verdiskapingen har økt.» og sitatet fra Harald Solberg.
Kilde: Harald Solberg, administrerende direktør i Norsk Industri, på LinkedIn (11.11.2026)
Kilde: Menon Economics: Klimagassutslipp siden 1990 (publikasjon 130/2023)
Tallet på 45 prosent er Norsk Industris. Menon Economics fant at fastlandsindustrien kuttet utslippene med 39 prosent fra 1990 til 2021, mens produksjonen økte med 65 prosent og bruttoproduktet med 33 prosent i faste priser.
Kan enzymer bidra til å løse plastproblemet? Gjennom fem år har forskere i Enzyclic-prosjektet undersøkt mulighetene for enzymatisk nedbrytning og gj...
Stortinget forhandler nå om statsbudsjettet for 2027. Bellona deltok i høringer i finanskomiteen 14. oktober, næringskomiteen 22. oktober og energi- ...
Bellona-stifter Frederic Hauge er tildelt prisen «Årets karbonfanger 2026» av Polyteknisk Forening. Selv etter flere tiår med arbeid for CCS mener Ha...
Regjeringen og Statens vegvesen driver pekelek etter at etaten har droppet klimakrav til stål og sement. Samtidig undergraves markedet for norsk indu...