Frederic Hauge kåret til «Årets karbonfanger»
Bellona-stifter Frederic Hauge er tildelt prisen «Årets karbonfanger 2026» av Polyteknisk Forening. Selv etter flere tiår med arbeid for CCS mener Ha...
Nyheter
Publiseringsdato: 5. oktober, 2011
Skrevet av: Marianne Alfsen
Nyheter
Gasskraftverkene på Kårstø, Mongstad og Melkeøya har ikke CO2-rensing. På norsk sokkel i Nordsjøen pøser 174 gassturbiner ut CO2 tilsvarende omtrent en fjerdedel av Norges totale utslipp. Andre, store industribedrifter bidrar i tillegg med massive utslipp.
– Dersom Norge skal få til betydelige kutt i klimagassutslippene, må gasskraftverkene og store industrianlegg i Norge få CO2-rensing og offshoreanleggene elektrifiseres, sier Gøril Tjetland, fagrådgiver for energi og klima i Bellona.
For å få til CO2-rensing og -lagring av utslippene fra Kårstø, må regjeringen sette av nok penger i statsbudsjettet, slik at anlegget blir renset.
– Bellona har lenge ment at kraftverket på Kårstø bør integreres med gassterminalen, sier Tjetland.
Det kan gi stabil leveranse av nær CO2-fri kraft og varme til terminalen, eliminere utslipp av over én million tonn CO2, gjøre anlegget mer effektivt og ha en gunstig virkning på renseprossessen.
– Denne løsningen må implementeres for å få på plass fullskala CO2-rensing og -lagring av uslippene fra Kårstø, mener Tjetland.
På Mongstad mener Bellona regjeringen må sørge for at Statoil etterlever avtalen de har inngått med staten. Det betyr at utviklingsprosessen må gå raskere enn det Statoil og Gassnova har skissert i sin tidsplan.
– En investeringsbeslutning om fullskala rensing av kraftvarmeverket må tas i løpet av 2012, sier Tjetland.
Utover Kårstø og Mongstad, står landbasert industri i Norge for store utslipp. De største punktkildene, altså de som slipper ut mer enn 100.000 tonn CO2 årlig, står for 19 prosent av Norges samlede uslipp.
– En SINTEF-rapport fra 2008 slår fast at CO2-rensing også for disse kan være et kostnadseffektivt tiltak, påpeker Tjetland.
Bellona mener regjeringen bør bevilge 100 millioner kroner til et forprosjekt om CO2-rensing av de største industrielle utslippskildene i Norge.
Regjeringens Klimakur viser tydelig at den sørlige Nordsjøen må elektrifiseres, dersom store klimamål skal nås uten at kostnadene legges over på andre sektorer.
Bellona mener Statnett bør få oppgaven med å legge til rette for elektrifisering av norsk sokkel og instrueres til å bygge infrastruktur.
– Det må også innføres påkoblingsplikt for installasjoner i områdene der infrastrukturen bygges ut. Kostnaden for å knytte seg til må legges på aktørene, mener Tjetland.
Statsbudsjettet legges frem 6. oktober.
Pressekontakter:
CO2-rensing: Gøril Tjetland, fagrådgiver for energi og klima,
tlf.: 48 12 21 59, goril@bellona.no
Elektrifisering: Håvard Lundberg, fagrådgiver for energi og klima,
tlf. 95 79 32 55, havard@bellona.no
Bellona-stifter Frederic Hauge er tildelt prisen «Årets karbonfanger 2026» av Polyteknisk Forening. Selv etter flere tiår med arbeid for CCS mener Ha...
Regjeringen og Statens vegvesen driver pekelek etter at etaten har droppet klimakrav til stål og sement. Samtidig undergraves markedet for norsk indu...
Regjeringen må følge opp de fine ordene om grønnere gruver med reelle virkemidler. Innlegget signert Martin Sveinsønn, teamleder materialer og ind...
Bellona og Steen-Hansen inngår et prosjektsamarbeid for å undersøke hvordan oppdrettsnøter kan få lavere økologisk påvirkning gjennom hele livsløpet ...