– Svært mange utviklingsland har en eksisterende infrastruktur der de brenner kull til kraftproduksjon, og der få andre alternativer eksisterer for å sikre landene økonomisk vekst, sier Frederic Hauge, som peker på at noen av utviklingslandene slipper ut mer CO₂ enn OECD-landene, nettopp grunnet utstrakt bruk av kull, sier Bellonaleder Frederic Hauge.

CCS er jokeren

På sikt må disse landene fange og lagre CO₂ fra sin kraftproduksjon dersom det skal være håp for å nå FNs klimamålsetninger. FNs organisasjon for industritutvikling UNIDO og Det internasjonale energibyrået (IEA) viser i sitt veikart fra september til behovet for CCS også i en rekke industrisektorer. Her er kostnadene i mange tilfeller lavere enn for kraftproduksjon, og CDM kan dermed drive teknologien frem på et tidligere tidspunkt. Avtalen skal endelig vedtas av alle partene i FNs klimaforhandlinger.

Veikartet viser at 75 % av disse prosjektene vil måtte komme i u-land innen 2050, da det er der industrien vokser raskest.

Enighet rundt lekkasjespørsmålet

Et av de vanskeligste punktene i forhandlingene har vært usikkerhet rundt ansvaret for eventuelle lekkasjer fra lagringsdepotene. Nå er partene blitt enige om at vertslandet for lagring av CO₂ kan velge om det selv vil ta ansvaret for eventuelle CO₂-lekkasjer, eller om kjøperne av kvoter skal ta det ansvaret. Videre er det opp til vertslandet hvor mange kvoter som skal settes av til dette formålet.

– Bekymringen for lekkasje er overdrevet, sier Hauge:

– Dessuten er lekkasjen til atmosfæren 100 prosent uten karbonfangs- og lagring.

Karbonnegative løsninger

Et spesielt viktig bidrag til klimakampen kan CCS levere i de industrisektorer som konverterer biomasse til drivstoff-, energi- eller annen produksjon. I denne sektoren kan man nemlig oppnå såkalte karbonnegative løsninger: når CO₂ fra bærekraftig biomasse lagres permanent fjernes CO₂ fra atmosfæren. FNs klimapanel m.fl. peker på nettopp denne typen løsninger som nødvendige midler for å stoppe klimaforandringene. Under CDM vil man kunne få kreditert slike negative utslipp, noe som gir et veldig positivt signal.

– Enigheten i dag er et vesentlig bidrag for å finansiere CCS-prosjekter i utviklingsland, sier Frederic Hauge.

Les også Aftenpostens artikkel Jubler over karbonfangst-gjennombrudd.