Nyheter

Miljøgevinsten på Mongstad

Publiseringsdato: 4. oktober, 2006

Skrevet av: Anne Karin Sæther

Hvorfor støtter Bellona byggingen av et gasskraftverk som vil gi store CO2-utslipp?

Global oppvarming er en av de aller største miljøutfordringene i vår tid. Og oppvarmingen skyldes i stor grad vår forbrenning av kull, olje og gass. For å holde temperaturøkningen på maksimum to grader varmere, må vi i følge FNs klimapanel redusere utslippene av klimagasser som CO2 med 50-80 prosent de neste 50 årene.

Energieffektivisering og fornybar energi er ekstremt viktige tiltak mot økt global oppvarming, men i overskuelig framtid vil ikke disse tiltakene klare å redusere CO2-utslippene i tilstrekkelig grad. Derfor trenger vi CO2-rensing i tillegg.

Hva skal vi så med gasskraftverk i Norge? For Bellona er det et spørsmål om miljø. Vi støtter byggingen av gasskraftverk så sant det kommer med CO2-rensing, fordi det da vil bidra til store kutt i de totale CO2-utslippene.

Den største miljøsaken
Gasskraft har vært den største miljøpolitiske saken i Norge gjennom de siste 15 årene. For enkelte har gasskraft kun handlet om mer strøm, mer industri og flere arbeidsplasser. For andre har gasskraftverk bare betydd mer forurensning og mer global oppvarming. For Bellona har saken vært litt mer nyansert, men vi har likevel vært kompromissløse.

Bellona mener at gasskraftverk med CO2-håndtering realiseres. Det haster å få renset CO2-utslippene i Norge. Det haster å få på plass CO2-håndtering som en av flere løsninger på klimaproblemene.

De siste årene har ordet ”CO2-verdikjede” stått sentralt i Bellonas arbeid mot global oppvarming. Det planlagte gasskraftverket på Mongstad – som blir ett av de første i Norge – kan også bli utgangspunktet for den første CO2-verdikjeden i Norge.

En verdikjede
En verdikjede for CO2 starter der man kan rense vekk, eller ”fange”, store mengder CO2, som for eksempel ved et gasskraftverk. Etter at CO2-en er fanget må den transporteres ut til trygge lagringssteder, og det kan være til havs eller på land, nede i geologiske formasjoner. I tilfellet Mongstad er det mulig å lagre CO2-en nede i eksisterende oljefelt, der den kan være med på å presse ut mer olje. Denne ”ekstra” oljen fører ikke til mer forurensning, ettersom alternativet ville være å hente opp olje fra andre, nye oljefelt.

Det viktige er at når CO2 brukes som trykkstøtte eller til å vaske ut mer olje, blir CO2-en plutselig en verdifull vare. Dermed blir det mer fristende å fange CO2 fra utslippskildene og det blir mer realistisk å få gjennomført CO2-håndtering.

I fjor kom Bellona ut med en rapport om dette temaet, kalt ”CO2 til EOR på norsk sokkel” (EOR betyr enhanced oil recovery eller meroljeutvinning). Rapporten har hatt stor påvirkning på CO2-debatten både i Norge og i EU.

Vinn-vinn
Gjennom en verdikjede for CO2 kan Norge som nasjon slippe ut mindre CO2 – samtidig som Statoil og andre oljeselskap, og staten, tjener penger på økt oljeutvinning. I tillegg til disse åpenbare fordelene vil Norge slippe store utgifter som vi i dag har til kjøp av CO2-kvoter når vi forurenser.

Et annet viktig argument er at vi slipper at forurensende og ineffektive gassturbiner skal lage strøm ute på Troll. Utslippene der ute ville vært på 230.000 tonn CO2 i året. Som en del av gasskraftplanen skal Troll i stedet elektrifiseres med strøm fra land, fra Mongstad.

På Mongstad kan miljøgevinsten i form av reduserte CO2-utslipp bli nærmere fem prosent av Norges totale klimagassutslipp. Denne muligheten bør ikke gå fra oss.

Bellona krever derfor at det kommer et renseanlegg på plass så snart som mulig. I disse dager, nå i begynnelsen av oktober, lager vi en tidsplan for hvordan CO2-verdikjeden kan etableres på raskest og best mulig måte.

Dag én eller senere
Politisk sett har det vært mer enn klart at CO2-rensing er et sterkt krav i Norge, dersom det skal bygges gasskraftverk. Likevel har ikke Statoil tatt renseanlegg med i sine planer for gasskraftverket på Mongstad.

I august i år rådet Statens forurensningstilsyn (SFT) Miljøverndepartementet til å kreve CO2-håndtering fra første produksjonsdag, men tilsynet måtte samtidig innse at arbeidet med å prosjektere og bygge et renseanlegg kan ta flere år. På SVs landsstyre møte i september forstod også SV at det ikke er fysisk mulig å få på plass et renseanlegg til gasskraftverket skal stå ferdig i 2009.

Statoil har uttalt at hele gasskraftprosjektet vil bli skrinlagt dersom det kommer et krav om rensing fra dag én, og dermed har regjeringen blitt presset opp i et hjørne av oljegiganten.

Bellona ser på dette som skittent spill fra Statoil, men mener at det er bedre at det kommer et renseanlegg om noen få år enn at det ikke kommer i det hele tatt.

Krav til Statoil
I 2008 skal Statoil ha en kort revisjonsstans ved oljeraffineriet på Mongstad for vedlikehold og oppgradering. I denne perioden – og i tiden i forkant – bør det gjøres en massiv innsats for å legge til rette for renseanlegget.

Bellona anbefaler at Statoil finner en tomt til renseanlegget, planlegger transport for CO2-en ut til Nordsjøen, bygger rørledninger og gjør klart et ”spjeld i pipa” på oljeraffineriet, slik at CO2-en kan fraktes inn i renseanlegget når anlegget står klart. Så snart CO2-en blir renset vil miljøregnskapet på Mongstad gå i pluss og Bellona vil være fornøyd.

For å se Bellonas anbefalinger til en verdikjede for CO2 med utgangspunkt i Mongstad, se filen "Bellona om Mongstad og CO2" ovenfor. Disse anbefalingene inkluderer også en tidsplan.