Det interessante i forbindelse med boringen er teknologien til Bergensfirmaet AGR Petroleum. De har utviklet en miljøvennlig teknologi for boring av topphull, den såkalte RMR (riserless mud return)-teknologien, som russerne har påbudt under prøveboringen på Shtokman. Denne teknologien benyttes dessuten av land som Algerie, Egypt og Tunisia, samt ved boringer i det Kaspiske hav. Den blir også brukt av Australia ved boringer i The Great Barrier Reef.

Både Hydro og Statoil benytter denne teknologien andre steder i verden. De nekter imidlertid å bruke den på norsk kontinentalsokkel. Og SFT lar dem få lov til det. Problemet er bare at her har Norge gått ut og sagt at dersom vi får bære med på Shtokman, skal vi sørge for at miljøhensynet blir ivaretatt, mens det i virkeligheten ser ut til at det er russerne som er de mest miljøvennlige når det kommer til oljeboring. Litt flaut, kanskje?

Man kan undre seg på hvorfor det er slik. Begge selskapene, Hydro og Statoil, har vært med på å prøve ut teknologien. Begge selskapene har gitt utrykk for at teknologien er tilfredsstillende. Begge selskapene har skrevet under på at systemet håndterer grunngass. Likevel har de argumentert sterkt mot å bruke teknologien på norsk sokkel. Argumentet de har fremført overfor SFT er at teknologien er kostbar, samt at det blir mange farlige løft. Men, kjære SFT – andre land, land man kanskje tror ligger langt bak Europa med hensyn til miljø, forlanger at denne teknologien benyttes. Og selskapene bruker den uten å kny. Hvorfor er det da så lett å argumentere seg vekk fra den her hjemme? Fortsetter vi slik, vil det antagelig gå temmelig lang tid før miljøvernministeren kan skryte av at Norge er verdens beste miljønasjon.