Onsdag for en uke siden ble det observert trykkendringer i en brønn på Gullfaks C, og torsdag kveld ble 89 av besetningen om bord evakuert. 140 personer ble igjen om bord for å stabilisere trykket i brønnen, blant annet ved å pumpe store mengder boreslam ned i brønnen.

Mangler fortsatt en sikkerhetsbarriere

Ifølge Statoils pressetalsmann Gisle Johanson sluttet man å pumpe boreslam ned i brønnen natt til onsdag, og man taper ikke lenger slam til reservoaret.

– Det er den positive nyheten. Men vi har fortsatt ikke avklart og normalisert situasjonen før vi har også den siste sikkerhetsbarrieren på plass, sier Johanson til Bellona.no. Neste steg blir å forsøke å plugge brønnen med sement.

– Dermed er situasjonen fortsatt alvorlig, påpeker Frederic Hauge, leder i Bellona. – Så lenge en av sikkerhetsbarrierene mangler, er det alltid en risiko for ukontrollert utblåsning.

Bekrefter at borestrengen sitter fast

Statoil bekrefter først i dag informasjon Bellona har hatt siden fredag om at borestrengen sitter fast i brønnen. Selskapet vil imidlertid fortsatt ikke opplyse om hvor store mengder boreslam som blir pumpet ned i brønnen i arbeidet med å stabilisere trykket.

– Statoil har vært tilbakeholdne med å kommentere spesifikk og detaljert informasjon om hva som skjer på plattformen. Jeg forstår ikke hvorfor man ikke vil være mer åpen om dette, sier Frederic Hauge.

Relevant informasjon

Han utdyper: – Dette er informasjon som i høyeste grad er relevant for debatten om sikkerheten på norsk sokkel. Vi mener det er i offentlighetens interesse å få vite nøyaktig hva som skjer der ute. Hvordan kan vi ellers føle oss trygge på Statoils håndtering av situasjonen?

– Vi mener det ikke har vært hensiktsmessig å gå ut med all informasjon til offentligheten så lenge det hersker en viss usikkerhet rundt situasjonen. Derfor ser vi ikke behovet for å opplyse om detaljer som for eksempel mengde boreslam som er blitt pumpet ned i formasjonen, sier Gisle Johanson i Statoil.

Ser paralleller til Snorre A

Ifølge informasjon Bellona sitter på, er det snakk om en mengde på 1200 kubikkmeter med boreslam som er blitt brukt i arbeidet for å stabilisere brønnen. Verken Statoil eller Petroleumstilsynet vil bekrefte dette tallet.

– Men hvis tallet stemmer, så er det det dobbelte av mengden man brukte på Snorre A i 2004, påpeker Hauge. Etter utblåsningen på Snorre A fikk Statoil en bot på 80 millioner kroner.

Ptil vil trolig granske

Statoil har hatt daglige oppdateringsmøter med statlige instanser som Klima- og Forurensningsdirektoratet (Klif) og Petroleumstilsynet (Ptil) siden situasjonen på Gullfaks C oppsto onsdag i forrige uke.

Inger Anda, pressetalskvinne i Ptil, mener Statoil har jobbet godt med å håndtere situasjonen på Gullfaks C: – Vi har inntrykk av at Statoil har tatt situasjonen på alvor og lett etter de beste tiltakene for å løse problemene. Men det vil nok uansett være naturlig for Ptil i etterkant å granske hva som skjedde på Gullfaks C – og hvordan det kunne skje. Vi ser på dette som en alvorlig hendelse, sier Inger Anda til Bellona.

– Bør politietterforskes

Alvorlighetsgraden er Frederic Hauge helt enig i: – Statoil har prøvd å bagatellisere saken ved å hevde at de har kontroll over trykket. Men dette er en situasjon som har vært uavklart i en uke. Og det vil ikke bli enkelt å plugge brønnen all den tid borestrengen sitter fast.

I tillegg vet vi at O-ringen på BOP-en (blowout preventor) i den samme brønnen måtte repareres før jul. Hadde den vært ødelagt nå, kunne vi fort ha havnet i en situasjon som kan minne om Mexico-gulfen og Deepwater Horizon. Her bør det iverksettes politietterforskning, sier Hauge.