Miljøvernminister Erik Solheim fikk i går overrakt rapporten «Et Norge uten miljøgifter» fra Miljøgiftutvalget, av utvalgsleder, professor og forsker Ketil Hylland. Utvalget foreslår 18 prioriterte tiltak som skal stanse utslipp av miljøgifter innen 2020.

18 prioriterte tiltak

Utvalget har sett på både konkrete utslippsreduksjoner, og sektorovergripende og kunnskapsbyggende tiltak som skal sikre en mer effektiv regulering og kontroll av miljøgifter.

Utfasing av miljøgifter i produkter, kontrollerte avfallsstrømmer, økt kunnskap om miljøgifter og tilstrekkelig forskning og overvåkning er blant forslagene. I tillegg fremhevet Hylland konkret offshore og produsert vann som en stor utfordring i miljøgiftarbeidet.

Stor miljøutfordring

Miljøvernministeren sa under overrekkelsen at miljøgiftproblemet er en av de største miljøutfordringene for Norge – og at utvalget har gjort et viktig arbeid:
– Norske myndigheter arbeider aktivt for å stanse utslipp av miljøgifter innen 2020. Fordi dette er et svært ambisiøst mål, er det behov for ytterligere å styrke arbeidet. Jeg ser derfor frem til nærmere å vurdere utvalgets forslag til tiltak, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

[picture1]

Viktig rapport

Marius Dalen, fagansvarlig for miljøgifter i Bellona, deler Solheims oppfatning av rapportens betydning: – Dette er en viktig rapport med klare anbefalinger til myndighetene. Bellona vil sette seg godt inn i rapporten for å vurdere grundig de ulike tiltakene. I tillegg vil vi bruke rapporten som et verktøy til å påvirke myndighetene slik at nødvendige tiltak blir gjennomført. Myndighetene har nå en gylden mulighet til å sette dette viktige temaet i fokus – og heller ingen unnskyldning for å la være.

Miljøvernminister Solheim fikk overrakt rapporten NOU 2010:9 «Et Norge uten miljøgifter» under en kort seanse der det i utgangspunktet ikke var satt av tid til kommentarer fra de fremmøtte. Bellona-rådgiver Marius Dalen fikk likevel et par minutter med ministeren for å trekke frem noen konkrete erfaringer og eksempler av prinsipiell verdi.

Dette er eksemplene Dalen trakk frem for miljøvernministeren:

1) Retten til miljøinformasjon

Det ble vurdert å tillate bruk av avisingskjemikalier ved Sandefjord Lufthavn, og i den sammenheng ble Bellona bedt om å komme med en høringsuttalelse. Bellona fikk imidlertid ikke innsyn i hvilke tilsetningsstoffer avisningskjemikaliene inneholdt, bortsett fra at minst ett var klassifisert som miljøfarlig.

– Det sier seg selv at det er vanskelig å uttale seg om noe man ikke får innsyn i. I dette konkrete tilfellet vant bedriftens ønske om hemmeligholdelse over miljøinformasjons- og offentlighetsloven. Vi ba kun om å få vite hva dette konkrete stoffet var, ikke produsentens oppskrift på sitt produkt. Hvor skal grensen gå? Er forurensningsmyndighetene tilstrekkelig i stand til å vurdere følsomheten av ulike typer informasjon? Er det for lett for myndighetene å gi etter for bedrifter fordi myndighetene frykter eventuelle søksmål? Prinsipielt er dette svært viktig, påpeker Marius Dalen.

2) Overtredelser må straffes

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) avdekket i vår at Sydvaranger Gruve i Kirkenes har brukt et kjemikalium som ikke er omfattet i deres utslippstillatelse. Klif gir bedriften en frist for å få på plass miljødokumentasjon om stoffet. Fristen overskrides og bedriften fortsetter med utslipp i strid med tillatelsen. Etter en slik oppførsel «belønnes» nå bedriften med en midlertidig tillatelse for bruk av det samme kjemikaliet. Dette til tross for at Klif bekrefter at miljødokumentasjonen om stoffet fortsatt er mangelfull.

– Denne type håndtering fører til manglende tillit til og troverdighet hos miljømyndighetene. Hva er incentivet for norske bedrifter til å følge miljøregelverket når de erfarer at brudd på tillatelser møtes med et klapp på skulderen, spør Dalen.

3) Opprydding i gamle miljøgiftsynder

Det finnes i dag en rekke områder som allerede er forurenset av miljøgifter og der det er nødvendig med en opprydding for å redusere miljøgiftbelastningen til et akseptabelt nivå. Utvalgsrapporten peker på nødvendigheten av en forsert innsats for tiltak i forurenset grunn og sjøbunn.

– Stikk i strid med dette har myndighetene i sitt forslag til statsbudsjett for 2011 mer enn halvert bevilgningen til denne type oppryddingstiltak, fra hele 157 millioner til 83,5 millioner. Dette er svært uheldig. Resultatet blir at mange store oppryddingsprosjekter som nå er i oppstartfasen trolig ikke blir gjennomført, påpeker Marius Dalen.