Nyheter

Oljesand

Utvinnig av oljesand i Canada
(Foto: UNEP / Flickr)

Publiseringsdato: 17. april, 2009

Oljesand er en blanding av sand, leire, vann og spesielt tung råolje. Oljen kan utvinnes fra sanden enten i åpne dagbrudd eller ved hjelp av damp under trykk som gjør oljen flytende.

Etter hvert som de konvensjonelle kildene for olje, kull og gass tømmes har oljeselskapene rettet mer fokus på ukonvensjonelle petroleumsresurser som oljesand. Ukonvensjonelle petroleumsresurser defineres av Oljedirektoratet som petroleum som forekommer i naturen uavhengig av en tradisjonell felle, for eksempel et reservoar under havbunnen.. Slike kan forekomme over store områder. Fordi resursen ikke er fanget i en geologisk struktur kan den være teknisk og energimessig krevende å utvinne.

Oljesandproduksjon:

  • Canada har verdens største oljesandforekomster og de nest største oljereservene i verden. Saudi-Arabia er på førsteplass. (Alberta Government, 2006)
  • Majoriteten av Canadas oljesandreserver eksisterer i regionen Alberta. (ibid.)
  • Venezuela, USA, Russland, Kongo og Madagaskar har også forekomster av oljesand
  • Olje produsert fra oljesand har ti ganger så høye utslipp under produksjon som olje utvunnet i Nordsjøen (DN 05.09.07)
  • Å produsere ett fat oljesand krever to til fem fat vann
  • Økt produksjon av oljesand står for 44 prosent av Canadas økning i klimagassutslipp. (SA 29.12.08).

To produksjonsmetoder

Det eksisterer i dag to måter å produsere oljesand på. Den første er ved åpne dagbrudd (strip mining/surface mining). Dette er meget synlige og store inngrep i naturen. I Alberta har det som tidligere var del av verdens største urørte skogområde nå blitt omgjort til et enormt dagbrudd, så stort at det er synlig fra månen som en svart flekk på jordens overflate. (Environmental Defence, 2008).

Det meste av oljeseandforekomstene ligger imidlertid for langt under bakken til at man kan komme til dem ved å skrelle av jordoverflaten. Oljesand som ligger opp til flere hundre meter under bakken kan presses opp til overflaten ved hjelp av vanndamp. Denne metoden kalles in-situ, og det forventes at 83 prosent av de totale forekomstene vil kunne utvinnes på denne måten. (Alberta Government, 2006) Vanndampen injiseres ned i en letebrønn og bitumen, (en slags voks som inneholder olje, og har konsistens omtrent som en ishockeypuck), løses opp, og kan presses opp av brønnen. Deretter må bitumen gå gjennom en oppgraderingsprosess som danner råolje som igjen kan raffineres til petroleumsprodukter. Denne produksjonsmetoden medfører mindre synlige inngrep på landskapet enn ved strip mining, men krever enorme mengder vann og ikke minst energi for å varme opp vannet til vanndamp. Det er denne typen utvinning StatoilHydro planlegger å iverksette. (DN 05.09.07).

Klimabelastningen

Oljesandutvinning gir større klimagassutslipp enn ved utvinning av olje og gass fra for eksempel Nordsjøen. StatoilHydro har tidligere uttalt at de estimerte utslippene fra oljesandproduksjonen de ønsker å starte opp er om lag 10 ganger høyere enn oljen som produseres på norsk sokkel. Selv om det planlegges et betydelig fokus på teknologiutvikling for å redusere utslippene, erkjenner StatoilHydro at man ikke kan forvente at utslippene kan reduseres mer enn at de blir 6 ganger høyere enn per produsert enhet sett i forhold til Nordsjøen (DN 05.09.07). FNs klimapanel sier at verdens klimagassutslipp må reduseres med opp mot 85 prosent innen 2050, og at utslippene må begynne å gå ned senest fra 2015. (IPCC 2007). Dersom dette skal være mulig kan vi ikke fortsette å utvinne fossile brennstoffer i samme tempo som i dag, isteden må vi fokusere på fornybar energi, energieffektivisering og CO<sub>2</sub>-håndtering.

Les mer om klimaproblemet og dets løsninger her.( http://www.bellona.no/Klimakampanje/Data/Fakta)

CO<sub>2</sub>-håndtering

Kanadiske myndigheter sier at de planlegger å gi finansiell støtte til CO<sub>2</sub>-håndteringstiltak på oljesandutvinning. Produksjonen av vanndamp som injiseres ned i brønnene foregår ved forbrenning av gass, og store deler av de enorme klimagassutslippene fra produksjonen skyldes dette. Men CO<sub>2</sub>-håndtering er kun på planleggingsstadiet, og det vil uansett kun være utslippene fra produksjonen som renses. Problemet med forbruk av fossil energi vil være akkurat det samme, i motsetning til når CO<sub>2</sub>-håndtering benyttes ved et gass- eller kullkraftverk. Til tross for eventuell CO<sub>2</sub>-håndtering vil oljesand fortsatt være karbonpositivt. Bellona støtter kun CO2-håndtering som gjør energiproduksjon karbonnøytralt eller karbonnegativt.

Lokale problemer

For å produsere oljesand ved bruk av vanndamp må store mengder ferskvann benyttes. For hvert fat olje som produseres brukes 2 til 5 fat vann for å produsere damp. Oljeindustrien har allokert sju prosent av Albertas ferskvannsresurser (Clarke T. 2008:161), mens de benytter hele 37 prosent av grunnvannet (Pembina Institute, 2006). Oljesandproduksjonen i Canada har et vannforbruk tilsvarende det dobbelte av millionbyen Calgary (Pembina Institute, 2006)

Den kanadiske organisasjonen Environmental Defence omtaler oljesandprosjektene som The World’s Most Destructive Project. Blant annet er en av verdens største kunstige dammer bygd for å oppbevare giftstoffer fra bare et av utvinningsprosjektene. Giftstoffene fører til utallige problemer for både fugleliv, dyreliv både i området, og andre områder nedstrøms som får vannet sitt påvirket av aktivitetene lenger opp. (National Resource Defence Council, 2008, Pembina Institue, 2006 og 2008, Environmental Defence, 2008).

Store investeringer

Oljesand er en ukonvensjonell kilde for oljeproduksjon. Utvinning av olje fra ukonvensjonelle kilder er både dyrt og energikrevende, og har tidligere ikke vært lønnsomt. Etter hvert som de konvensjonelle kildene tømmes, og tiden med vedvarende lave oljepriser tar slutt er dette imidlertid i ferd med å snu. Oljesandfeltene Athabasca i Alberta, Canada er nå verdens største kapitalprosjekt med nesten alle verdens store oljeselskaper involvert (Environmental Defence, 2008). Prosjekter til en verdi av 170 milliarder dollar er under planlegging (Alberta Government, 2009). Det meste av oljen planlegges eksportert til USA, som er ivrige etter å gjøre seg uavhengige av olje fra Midtøsten og Venezuela.

StatoilHydros prosjekt

Statoilhydro offentliggjorde i april 2007 at de hadde kjøpt selskapet North American Oil Sands Corporation for 12 milliarder NOK (BT 26.09.08). I fjor vedkjente StatoilHydro at de estimerte byggekostnadene for prosjektet har blitt doblet til 22 milliarder kanadiske dollar, siden de gikk inn i prosjektet. Oljesand er meget kostnadskrevende å utvinne, og StatoilHydro har antydet at de er avhengige av en oljepris på mellom 70 og 80 dollar for at oljesandprosjektet kan bli lønnsomt (DN 12.08.08).

Kildeliste

Clarke, Tony, Tar Sands Showdown, Lorimer Publishing 2008

National Resource Defence Council (NRDC), Danger in the Nursery – Impacts on Birds of Tar Sand’s Oil Development in Canada’s Boreal Development, 2008 (http://pubs.pembina.org/reports/borealbirdsreport.pdf)

Environmental Defense, Canada’s Toxic Tar Sands – The Most Destructive Project on Earth, 2008 (http://www.environmentaldefence.ca/reports/pdf/TarSands_TheReport.pdf)

Pembina Institute, Troubled Waters – Technology and Policy Options to Reduce Water Use in Oil and Oil Sands Development in Alberta, 2006 (http://pubs.pembina.org/reports/TroubledW_Full.pdf)

Pembina Institute, The Waters That Bind Us – Transboundary Implications of
Oil Sands Development, 2009 (http://pubs.pembina.org/reports/watersthatbindus-report.pdf)

Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), Climate Change: Synthesis Report, 2007 (http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/syr/ar4_syr.pdf)

Alberta Government, Talk About Oil Sands, 2009 (http://www.energy.gov.ab.ca/OilSands/pdfs/FS_OilSands.pdf)

Bergens Tidende (BT) 26.09.08, Urfolk til rettsak mot oljeutvinning

Dagens Næringsliv (DN) 12.08.08, Oljesand i maskineriet

Dagens Næringsliv (DN) 05.09.07, Statoils karbonbombe

Stavanger Aftenblad (SA) 29.12.08, Oljesand sprenger Kyoto-mål

Andre linker

http://en.wikipedia.org/wiki/Athabasca_Oil_Sand

http://en.wikipedia.org/wiki/Tar_sands