Allerede i dag bidrar denne typen gjenvinning til en reduksjon tilsvarende 6-7 prosent av norske klimagassutslipp.

– Dette viser at avfall spiller en viktig rolle i klimaspørsmålet, sier Christine Karlsen i Bellona.

Photo: (foto: nils bøhmer/bellona)

Positiv klimanytte

Når papir, plast, glass og metallavfall materialgjenvinnes og brukes i produksjon av nye produkter får man en utslippsbesparelse gjennom hele verdikjeden. Alternativet hadde nemlig vært å utvinne råvarer ulike steder i verden, noe som ville ført til klimagassutslipp.

– Gjenvinning hindrer behovet for uttak av råvarer. Utvinning av råvarer har en stor miljøpåvirkning lokalt, utover økte klimagassutslipp. Dermed er gjenvinning en vinn-vinn-situasjon for miljøet, sier Karlsen.

Ulike materialer har ulik klimanytte. Ved å gjenvinne 1 tonn papir spares miljøet for 1,5 tonn CO2-utslipp. Gjenvinning av plast tilsvarer 2 tonn reduserte CO2-utslipp.

Økte reduksjoner

Dersom alt av papir, plast, glass og metall i Norge ble materialgjenvunnet, ville utslippsreduksjonene ligget på 5,3 millioner tonn CO2, sammenlignet med ingen gjenvinning.

– Det er viktig med god forbehandling av avfallet for å kunne utnytte materialene og gjenvinningsgraden på en best mulig måte, sier Karlsen.

Oversikten fra SSB viser at det neppe vil være mulig å oppnå full gjenvinning, fordi det alltid vil være igjen en rest av avfallet som ikke lar seg utnytte på grunn av dårlig kvalitet. Det gjenværende potensialet for klimagassreduksjoner er derfor anslått til 2-3 prosent av Norges klimagassutslipp. Med dagens gjenvinning blir dermed det totale potensialet 10 prosent.

Biogass framfor brenning

I dag brennes store deler av matavfallet for å produsere varme. Dette er en svært dårlig måte å utnytte de ressursene som ligger i avfallet. Framfor å brenne matavfallet, kan det brukes til å produsere miljøvennlig biogass som kan erstatte fossilt drivstoff i transportsektoren.

I et biogassanlegg produseres det også en biorest som kan brukes til gjødsling. På denne måten tilbakefører man næringsstoffer til jordsmonnet. Dette reduserer også behovet for mineralgjødsling og fører dermed til reduserte klimagassutslipp og uttak av råvarer.

Krever forbud mot brenning

– Alle kommuner burde gjøre det mulig for sine innbyggere å kildesortere matavfall. Det må legges til rette for materialgjenvinning og ikke bare brenning av avfall, sier Karlsen.

Til neste år trer et forbud mot deponering av våtorganisk avfall i kraft. Som en oppfølgning av dette mener Bellona at det må bli forbudt å brenne matavfall.

– Det må komme et forbud mot brenning av matavfall på plass innen 2011. På denne måten kan vi utnytte avfallet fult ut, sier Karlsen.