Photo: Foto: Finn Ståle Felberg/Aspelin Ramm
Godordene satt løst da sjefen for Enova innledet under åpningsfesten for Bellonas nye lokaler torsdag kveld. Han var en av 400 deltakere som skålte for Norges mest energieffektive kontorbygg.
– Bellonahuset er blitt et forbilde som andre kan strekke seg etter, sa Nakstad under åpningens fagseminar.
Bellona overtok rekord
Frem til Bellonahuset ble bygget, var det nettopp Enovas kontor som holdt norgesrekorden for energieffektivitet.
– Jeg må innrømme at jeg får et litt ambivalent forhold til Bellonas nybygg når dere kommer og slår oss, sa Nakstad, og høstet latter fra salen.
– Så derfor utfordrer jeg Bellona til en ny konkurranse: Hvem klarer å ha leve i og bruke lokalene mest energivennlig? sa han, før han avsluttet med å si at han håper og tror noen snart kommer og slår miljøstiftelsens energirekord.
– Seeing is believing
Bellona-sjef Frederic Hauge stod selv for kjettingklippingen og den offisielle åpningen av sitt nye arbeidssted. Han understreket hvor viktig slike signalbygg er for å få fart på energieffektivisering i bygningsmassen.
Photo: Foto: Andreas Kokkvoll Tveit/Bellona
– Bygger du knalltøffe elbiler, som for eksempel sportsbilen Tesla Roadster, tror folk på at det finnes stilige miljøløsninger. Det er på samme måte med bygg: Bellonahuset viser at økonomi, miljø og flott arkitektur kan forenes.
Hauge, som sammen med de andre Bellona-ansatte kan feire miljøstiftelsens 25-årsjubileum i år, fortalte at sparepotensialet er stort.
– Bare innenfor bygningsmassen i Norge kan vi spare nok strøm til å drive hele landets bilpark – hvis vi bare hadde elbiler her, sa Hauge.
– Bellonahus-prosjektet har vist at de mentale barrierene for energieffektivisering er større enn de tekniske. Miljøløsningene er her, klare til bruk.
Glad for å bli utfordret
Blant innlederne var også president i Norske arkitekters landsforbund, Kjersti Nerseth. Hun hevdet at god arkitektur og miljø er to sider av samme sak, men innrømte at det stadig vekk blir realisert prosjekter ”mot byggebransjens bedre vitende”.
– Bellona må fortsette å presse oss arkitekter og byggenæringen, sa Nerseth.
Flere sider av miljøsaken
Bellonas Marianne Pfeffer Gjengedal og HÅGs miljødirektør Carl P. Aaser fortalte i sine innledninger om det miljøvennlige interiøret i Bellonahuset.
Gjengedal, som har vært ansvarlig for utvelgelse av kontormøblene, mener mange leverandører har for lite kunnskap om
Photo: Foto: Andreas Kokkvoll Tveit/Bellona
– Det var en stor jobb å sørge for et så miljøriktig inventar som mulig, sa hun, og oppfordret forsamlingen til å ta kontakt for å få hjelp til fremtidige innkjøp.
Dagens bygg
– Samspillet mellom leietaker, byggherre og entreprenør har vært unikt, sa Dag Andresen, direktør i Veidekke, som har stått for byggingen av Bellonahuset.
Selv om behovet for energisparende nybygg er stort, påpekte Andresen viktigheten av å gjøre noe med forbruket i den eksisterende byggmassen.
Han fikk støtte fra Enova-direktør Nakstad, som lovte forutsigbar og lett tilgjengelig støtte til slike tiltak. Nakstad kunne likevel ikke si ja til en mer rettighetsbasert ordning, slik Bellona har tatt til orde for.
Dekker hverandres behov
Aspelin Ramm, som er Bellonahusets byggherre, var også representert i panelet. De utvikler for tiden hele Vulkan-tomta sentralt på Grünerløkka i Oslo, der Bellonas kontor ligger.
Administrerende direktør Peter Groth framhevet hvordan ulike leietakere på Vulkan har komplementære behov, noe som gir gode energiløsninger:
– Bellonahuset er dekket med solfangere som varmer varmtvann. Bellona har ikke bruk for alt vannet selv, men det har de to hotellene på tomta.
– Den planlagte Mathallen kommer til å ha overskudd av energi. Den kan sendes til tomtas energisentral, som sender den videre til andre bygg på tomta. Slike tiltak er lønnsomme! sa Groth.