EFTA-dommen tvinger frem norsk CO2-lagring
Den ferske avgjørelsen fra EFTA-domstolen slår fast at norsk sokkel er omfattet av EØS-avtalen. Det er en prinsipiell avklaring med vidtrekkende kons...
Nyheter
Publiseringsdato: 20. oktober, 2011
Skrevet av: Marianne Alfsen
Nyheter
Potensialet for mer effektiv energibruk i bygninger er stort. Det er også avgjørende for å realisere klimagasskutt, fordi frigjort, ren energi kan brukes til for eksempel elbiler og eksport.
Landets bygninger står for rundt 40 prosent av det totale energiforbruket her til lands. Arnstadutvalget anslo i 2010 at det er mulig å spare 10 TWh i bygningsmassen innen utgangen av 2020. Det omfatter både eksisterende bygningsmasse og nybygg, private hjem og næringsbygg.
– Derfor er det så viktig at vi får byggebransjen med oss på laget. Skal vi få det til må vi dessuten handle raskt, sier Bellonalederen.
– Deler av byggebransjen har lett for å sutre når krav til miljø og energieffektivitet i teknisk forskrift skjerpes, fordi det legger press på mange små aktører. Det gjør ingenting om kravene er strenge, så lenge de er like for alle, mener Hauge.
Han påpeker at teknisk forskrift bare dreier seg om minstekrav.
– Den er ikke basert på visjoner om hva vi ønsker å få til. Den er kun et minimumskrav til hvor dårlig man får lov å bygge, enten man rehabiliterer eller bygger nytt. I lys av hvor viktig energieffektivisering i bygningsmassen er i et klimaperspektiv, burde byggebransjen selv ha litt mer faglig stolthet og ambisjoner, sier Hauge.
– Ta det heller som en positiv utfordring, hev lista og gjør energieffektivitet til et konkurransefortrinn, legger han til.
Kravene vil uansett bare øke i årene som kommer. Blant annet vil det i 2012 eller 2013 komme et EU-direktiv med nye krav til energieffektivisering – som også Norge er bundet av gjennom EØS-samarbeidet.
Claude Turmes, som er saksordfører for direktivet i Europaparlamentet, har foreslått å gjøre direktivet strengere enn det utkastet Olje- og energidepartementet har lagt ut til høring.
– Det synes vi er kjempebra, sier Frederic Hauge.
Mange har meninger om hvor innsatsen bør konsentreres – om næringsbygg eller private boliger.
– Ja takk, begge deler, er Hauges svar.
Potensialet for betydelige enkeltkutt er størst i store bygninger. Men skal vi nå våre mål, må folk få mer informasjon om og større insentiver til å tenke energieffektivisering når de skal rehabilitere boligen eller bygge nytt hus.
Pressekontakter:
Ruth Lothe, kommunikasjonsrådgiver,
90 51 14 93 eller ruth@bellona.no
Guro Nereng, rådgiver for energieffektivisering,
41 62 44 26 eller guro@bellona.no
Den ferske avgjørelsen fra EFTA-domstolen slår fast at norsk sokkel er omfattet av EØS-avtalen. Det er en prinsipiell avklaring med vidtrekkende kons...
– Når narrativer dikteres, kan konsekvensene bli veldig alvorlige, sa Bellonas Yuri Sergeev da han åpnet Bellonas arrangement om Kremls forsøk på å p...
Oslofjorden er i krise, men løsningene finnes. Da Bellona lanserte Oslofjorden Tarepark, var både to statsråder og lokalpolitisk ledelse på plass for...
I et innlegg 21. januar gjør Jon Hellevang et nytt forsøk på å fremstille gruvedrift på havbunnen som miljøvennlig og lønnsomt, men ender bare opp me...