I løpet av de siste månedene har Bellona beskrevet flere nyetablerte internasjonale prosjekter innen deponering av drivhusgassen CO₂. Dette har vært et aktuelt tema i Norge i flere år, og både Norsk Hydro og Statoil deltar i slike program. Ideen om å reinjisere karbon i form av CO₂ ble første gang fremmet i 1977, og per i dag finnes det omlag 10 slike store anlegg.

Nå arbeider også australske forskere med problemstillingen. Da Kyotoavtalen ble forhandlet frem i 1997 ble Australia tillatt å øke utslippene av CO₂ med 8 % sammenliknet med utslippene i 1990. Utslippene er imidlertid allerede 16 % høyere enn den tillatte grensen, og Australia er derfor på utkikk etter metoder for effektiv reduksjon.

–Det er økende oppslutning rundt synspunktene om at deponering i geologiske formasjoner kan være en av de mest miljømessig akseptable måtene å redusere de raskt økende CO₂-utslippene uten å samtidig skade den økonomiske utviklingen, sier Dr. Peter Cook, direktør ved det australske senteret for petroleumsforskning (APCRC), i en pressemelding .

Prosjektet har utspring i området Gladstone-Rockhampton, et av Australias hurtigst voksende industriområder. Istedenfor å kun fokusere på CO₂-utslippene fra en kilde ønsker deltakerne å utvikle løsninger som gjør det mulig å rense utslippene fra større deler av området.

Det er flere ulike deponiløsninger som anses som aktuelle. CO₂ kan blant annet brukes til å ekstrahere metangass fra kullreservoarer. Under en slik prosess adsorberes CO₂ til overflaten av kullet, og fortrenger dermed tidligere adsorbert metangass. Dette er egenskaper kjent fra blant annet amerikansk og canadisk forskning. Særlig ved vanskelig tilgjengelig kullreservoarer er dette en aktuell lagringsmetode. En annen aktuell løsning er deponering i underjordiske vannårer.