Kort tid etter kontroll- og konstitusjonskomiteens Mongstadhøring i Oslo møtte representanter fra kanadiske SaskPower opp på Bellonahuset for å snakke om karbonfangst og – lagring. Leder for CO2-håndtering, Max Ball, og Colin Campbell, kjemisk prosessansvarlig, fra SaskPower kom fra Canada for å fortelle norske aktører om historien bak deres CCS-anlegg på Boundary Dam, samt svare på spørsmål om den nært forestående åpningen av anlegget.

Max Ball bekreftet at deres prosjekt i Canada kommer til å være operasjonelt «on time and on budget». Han fremhevet også at prosjektet ikke har blitt betydelig nedskalert og endret, slik en rekke norske CCS-aktører har hevdet under Mongstadhøringene.

– I planleggingsfasen av prosjektet har vi selvfølgelig vært nødt til å gjøre endringer etter hvert som ny informasjon har kommet til, men prosjektet har aldri blitt nedskalert, presiserte Ball. Dette betyr følgelig at enkelte aktører har gitt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité feil informasjon om Boundary Dam-prosjektet under høringene.

I etterkant av siste høringsdag har representanter fra Venstre uttalt i norsk presse at Norge burde se på alternativer utenfor Norge for fullskala CCS. Bellonas faglige leder, Frederic Hauge, som har vært tilstede på Mongstadhøringene, står fast ved at:

– Dersom regjeringen, som de har sagt i regjeringsplattformen, skal overoppfylle klimaforliket, må man få på plass et fullskalaanlegg på norsk jord. Bellona støtter selvsagt ethvert initiativ til å bidra til CO2-reduksjoner globalt og teknologiutvikling i andre land, men dette betyr ikke at norske politikere kan bryte sine klimaforpliktelser.

Bellonas Sirin Engen presenterte alternativer for framtidig CCS-utvikling i Norge:

– Bellona, sammen med de mange verdensledende norske CCS-aktørene, vil nå se på framtiden til CCS i Norge. Vi vil lære av både Mongstad og suksessprosjekter som Boundary Dam og se på hvordan Norge kan utnytte kunnskap vi sitter på etter 40 år med olje- og gassutvikling offshore, sa Engen. – Vi er overbeviste om at det er nødvendig å se på helheten i utviklingen av CO2-håndtering, og vårt bidrag til dette kan absolutt være å finne gode metoder for lagring av CO2 i Nordsjøen, fortsatte hun.

Hvordan EU velger å forme sin klima- og energipolitikk i årene fremover vil for øvrig ha mye å si for CCS både i Norge og globalt. Marika Andersen fra Bellonas Brussel-kontor la vekt på at man i EU anerkjenner behovet for CCS i årene fram mot 2020 og 2030:

– En ting er anerkjennelse, en annen er behovet for å sørge for fleksible mekanismer som kan sørge for den finansielle og politiske støtten nye teknologier som CCS trenger, fastslo Andersen i sin presentasjon.

Bellonas CCS-forum ble etablert som en arena der norske aktører kan utveksle erfaringer og informasjon rundt utvikling av karbonfangst og -lagring (CCS). Målet er å tilby oppdatert informasjon om pågående prosesser i EU og i den europeiske teknologiplattformen (ZEP) innenfor CCS.