Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr – fast track eller sneglefil?
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
Nyheter
Publiseringsdato: 14. februar, 2014
Skrevet av: Bellona
Nyheter
Kort tid etter kontroll- og konstitusjonskomiteens Mongstadhøring i Oslo møtte representanter fra kanadiske SaskPower opp på Bellonahuset for å snakke om karbonfangst og – lagring. Leder for CO2-håndtering, Max Ball, og Colin Campbell, kjemisk prosessansvarlig, fra SaskPower kom fra Canada for å fortelle norske aktører om historien bak deres CCS-anlegg på Boundary Dam, samt svare på spørsmål om den nært forestående åpningen av anlegget.
Max Ball bekreftet at deres prosjekt i Canada kommer til å være operasjonelt «on time and on budget». Han fremhevet også at prosjektet ikke har blitt betydelig nedskalert og endret, slik en rekke norske CCS-aktører har hevdet under Mongstadhøringene.
– I planleggingsfasen av prosjektet har vi selvfølgelig vært nødt til å gjøre endringer etter hvert som ny informasjon har kommet til, men prosjektet har aldri blitt nedskalert, presiserte Ball. Dette betyr følgelig at enkelte aktører har gitt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité feil informasjon om Boundary Dam-prosjektet under høringene.
I etterkant av siste høringsdag har representanter fra Venstre uttalt i norsk presse at Norge burde se på alternativer utenfor Norge for fullskala CCS. Bellonas faglige leder, Frederic Hauge, som har vært tilstede på Mongstadhøringene, står fast ved at:
– Dersom regjeringen, som de har sagt i regjeringsplattformen, skal overoppfylle klimaforliket, må man få på plass et fullskalaanlegg på norsk jord. Bellona støtter selvsagt ethvert initiativ til å bidra til CO2-reduksjoner globalt og teknologiutvikling i andre land, men dette betyr ikke at norske politikere kan bryte sine klimaforpliktelser.
Bellonas Sirin Engen presenterte alternativer for framtidig CCS-utvikling i Norge:
– Bellona, sammen med de mange verdensledende norske CCS-aktørene, vil nå se på framtiden til CCS i Norge. Vi vil lære av både Mongstad og suksessprosjekter som Boundary Dam og se på hvordan Norge kan utnytte kunnskap vi sitter på etter 40 år med olje- og gassutvikling offshore, sa Engen. – Vi er overbeviste om at det er nødvendig å se på helheten i utviklingen av CO2-håndtering, og vårt bidrag til dette kan absolutt være å finne gode metoder for lagring av CO2 i Nordsjøen, fortsatte hun.
Hvordan EU velger å forme sin klima- og energipolitikk i årene fremover vil for øvrig ha mye å si for CCS både i Norge og globalt. Marika Andersen fra Bellonas Brussel-kontor la vekt på at man i EU anerkjenner behovet for CCS i årene fram mot 2020 og 2030:
– En ting er anerkjennelse, en annen er behovet for å sørge for fleksible mekanismer som kan sørge for den finansielle og politiske støtten nye teknologier som CCS trenger, fastslo Andersen i sin presentasjon.
Bellonas CCS-forum ble etablert som en arena der norske aktører kan utveksle erfaringer og informasjon rundt utvikling av karbonfangst og -lagring (CCS). Målet er å tilby oppdatert informasjon om pågående prosesser i EU og i den europeiske teknologiplattformen (ZEP) innenfor CCS.
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...
Bellona leverte fredag 6. september sine innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om industri. Skal Norge nå klimamålene på en måte som...