I sitt innlegg i DN 27.oktober lykkes statsrådene Tine Sundtoft og Tord Lien med å fylle en hel side med selvfølgeligheter, blottet for ordentlige forslag til hvordan Norge kan bidra i arbeidet med CO2-håndtering.

De to departementene må veldig gjerne samarbeide. Men i dette tilfellet virker det som om klimaministeren opptrer som kommunikasjonsmedarbeider i OED, heller enn å arbeide for eget departements viktigste sak: CO2-reduksjon.

Regjeringens strategi for CO2-fangst og -lagring er ikke annet enn en videreføring av de minst ambisiøse tiltakene fra forrige regjering. Gassnova skal fortsette letingen etter et nytt sted for fullskala rensing, etter at regjeringen la dette arbeidet på is et helt år. Sundtoft/Lien skryter av støtte til CO2-fangst i Kina, men i budsjettet finner vi bare én million til slik internasjonal støtte.

Sundtoft har fått massiv kritikk etter at hun la fram et budsjett som kun en Frp-er kan elske. Derfor er det bemerkelsesverdig at klimaministeren nok en gang velger å grønnvaske oljeministerens CO2-politikk.

Bellona mener det er på høy tid at Sundtoft tar skjeen i egen hånd og arbeider for sitt eget saksområde. Norges viktigste bidrag bør være å utvikle fullskala CO2-fangst og -lagring, med særlig vekt på lagring, her hjemme.

Det siste verden trenger er at en av verdens største CO2-eksportører stiller seg på sidelinjen og venter på at andre skal levere klimateknologi som vi må ha på plass i løpet av få år.