Senter for Marin Restaurering
Miljøstiftelsen Bellona har etablert Senter for Marin Restaurering i Kabelvåg, Lofoten. Norrøna, UiT Norges arktiske universitet, Lofotrådet og Blue ...
Nyheter
Publiseringsdato: 16. oktober, 2024
Skrevet av: Signy Fardal
Nyheter
Det er behov for tydelige endringer i statsbudsjettet 2025 for at Norge skal innfri sine klima- og naturforpliktelser. Denne uka har Bellona vært hos stortingskomiteene for å levere sine innspill til statsbudsjettet.
Teamleder for CCS i Bellona, Eivind Berstad, var hos energi- og miljøkomiteen og ba politikerne om å sørge for at statsbudsjettet for 2025 vil inneholde mer karbonfangst og mindre havbunnmineraler.
– Ifølge Miljødirektoratet står karbonfangst og -lagring(CCS) for om lag en tredel av potensialet for utslippsreduksjoner fram mot 2035. Realisering av slike prosjekter vil kreve offentlig støtte inntil CCS blir en bedriftsøkonomisk lønnsom investering. Regjeringen bør følge opp utredningen fra Oslo Economics om virkemidler for karbonfangst fra industri og avfallsforbrenning. Interessen fra industrien er til stede, men virkemiddelpakken som utløser investeringsbeslutninger mangler, sa Berstad.
Bellona mener at et støttesystem for CCS er nødvendig for å sikre at nye prosjekter utvikles, og foreslår at det settes av en milliard kroner i statsbudsjettet til dette formålet.
Bellona foreslår også at ansvaret for havbunnmineraler flyttes fra Energidepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet med underliggende etater, og mener at regjeringen må tvinges til å følge opp sin egen mineralstrategi fra 2023.
– I forslaget til statsbudsjett er det ingen friske midler til mineralstrategien i Nærings- og fiskeridepartementet, mens energidepartementet vil bruke 150 millioner på havbunnsmineraler, en prosess som bryter med miljøfaglige råd og har vekket internasjonal fordømmelse. Disse midlene må omprioriteres til utvikling av mer bærekraftig mineralindustri på land og sirkulær økonomi, sa Berstad.
Under behandlingen av stortingsmeldingen «Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene» ba Energi- og miljøkomiteen regjeringen legge fram en plan og foreslå tiltak for systematisk restaurering av norsk tareskog langs kysten for å bedre det marine miljøet.
– Dette ser ikke ut til å være fulgt opp gjennom konkrete bevilgninger i statsbudsjettet for 2025. Basert på beregninger fra ledende eksperter anslår Bellona at restaurering av 5000 km² tareskog i Nord-Norge kan generere årlige samfunnsverdier på 350 milliarder kroner. Samtidig vil dette være et konkret og nødvendig virkemiddel for å møte Norges forpliktelser knyttet til restaurering av miljø. Bellona har derfor tatt initiativet til å opprette et senter for marin restaurering i Kabelvåg, sa Berstad.
Bellona mener at forskning på hvordan den norske tareskogen skal restaureres ikke utelukkende kan finansieres av ideelle miljøorganisasjoner, akademiske institusjoner og støtte fra næringslivet.
– Vi ber derfor at det etableres en post for å støtte det nasjonale senteret for marin restaurering i Kabelvåg, og foreslår en bevilgning på 15 millioner kroner årlig over en femårsperiode, slik at industri, akademia og lokale aktører, som UiT og Lofotrådet, kan bruke dette test- og referanseområdet til å restaurere verdier fra havet. Restaurerings-innsats bør samordnes gjennom et nasjonalt samfunnsoppdrag, med separate mål for landbasert og marin restaurering, og konkrete handlingsplaner, sa Berstad.
Nattens valg i USA betyr at EU må ta den globale lederrollen i klimakampen, og i betydelig større grad sikre forsvar av Europas strategiske interesse...
Stemmer forestillingen om at industrien er en miljøversting? Det var bakteppet for Bellonas teamleder for materialer og industri, Martin Sveinssønn M...
– Vi jobber for en norsk forskrift som ikke krever oppsamling ved all vask av skipsskrog, og vil følge forskrifts-prosessen nøye for å sikre at det i...
– Bi-produkter fra hvitfisk-flåten og fiskeslam er bioressurser på avveie. Vi må finne løsninger slik at disse ressursene ikke går til spille. Det sa...