–Det er selve konstruksjonen av de to eldste atomreaktorene ved Kola atomkraftverk som gjør driften farlig. I 1989 anbefalte vi at driften av reaktorene skulle reduseres ned mot 50 prosent, og at de deretter skulle stenges helt, sier tidligere inspektør i det russiske sivile atomtilsynet Gosatomnadzor (GAN), Vladimir Kuznetsov.

Kuznetsov opplyser også at daværende sjefsingeniør ved Kola atomkraftverk støttet kravet om å kjøre reaktorene på redusert effekt, både for å redusere slitasjen på reaktortankene og for å redusere farene for uhell.

Overprøvd av driftsselskapet
Men anbefalingene fra atomtilsynet og sjefsingeniøren ved Kola atomkraftverk ble overprøvd av Rosenergoatom som er eier- og opertørselskapet for de ni russiske sivile atomkraftverkene.

Opplysningene om at atomtilsynet for 12 år siden anbefalte stenging av de to eldste Kola-reaktorene kom frem på en pressekonferanse arrangert av Green Cross i Moskva i påsken. Green Cross ble i sin tid startet av Sovjetunionens siste president Mikhail Gorbatsjov. Den tidligere inspektøren i GAN, Vladimir Kuznetsov, arbeider i dag for Green Cross.

På slutten av 80-tallet ble også planene for å bygge to nye reaktorer ved Kola atomkraftverk presentert. Disse skulle på sikt erstatte de to eldste og farligste reaktorene av VVER-440/230 typen, som ble satt i drift i 1973 og 1975. Siden oppløsningen av Sovjetunionen har planene om nye reaktorer på Kola blitt lagt på is av økonomiske årsaker. Dette er den direkte årsaken til at Rosenergoatom vil forlenge driftstiden for reaktorene med ytterligere 10 til 15 år. Reaktorene ble konstruert for en maksimal driftstid på 30 år og denne går ut i 2003 og 2005. Forlengelsen av driftstiden vil dermed føre til at den overhengende trusselen om en alvorlig atomulykke ved Kola vedvarer til 2013 og 2015 eller enda lengre.

Photo: Foto: Thomas Nilsen

Norsk støtte til forlenget driftstid
Siden 1995 har Norge gitt økonomisk støtte til Kola atomkraftverk med omkring 20 millioner kroner i året. Støtten har for det meste blitt benyttet til passive sikkerhetstiltak som inkluderer en nødstrømsgenerator, måleutstyr, trådløse telefoner og brannsikringsutstyr. Norsk støtte har ikke blitt benyttet til å forbedre selve konstruksjonen ved atomreaktorene. I 1992 konkluderte vestlige eksperter fra det internasjonale atomenergibyrået med at det ikke ville være mulig å oppgradere sikkerheten ved de to eldste Kola-reaktorene til et forsvarlig nivå. I en rapport som ble lagt frem for G7-møtet i München i 1992 om atomsikkerhet i Øst-Europa, ble det derfor anbefalt at alle reaktorer av typen VVER-440 burde stenges ned. Det eneste landet som fulgte denne anbefalingen var Tyskland som la ned sine reaktorer ved atomkraftverket Greifswald i det tidligere Øst-Tyskland.

Det som særlig skiller de to eldste atomreaktorene på Kola fra vestlige trykkvannsreaktorer er mangel på inneslutning av reaktortanken og manglende kjølekapasitet i tilfelle uhell. I februar 1993 ble den eksterne strømtilførselen til Kola atomkraftverk brutt etter en orkan, og kjølingen til den ene atomreaktoren stanset. Eksperter har i ettertid sagt at reaktoren bare var få timer unna en nedsmelting. På grunn den manglende inneslutningen ville utslipp av radioaktivitet ved en ulykke bli langt større.

Ledelsen ved Kola atomkraftverk har ved en rekke anledninger fremhevet at den norske bistanden til sikkerheten er et viktig argument for at reaktorene nå kan drives videre. I et intervju med Nordlys sier nåværende sjefsingeniør ved Kola atomkraftverk, Vladimir Bokov, at reaktorene takket være norsk hjelp aldri har vært sikrere. Bokov sine uttalelser om sikkerheten står i sterk kontrast til hva tidligere sjefsingeniør ved Kola atomkraftverk uttalte i 1989 i rapporten fra det russiske atomtilsynet GAN.

Photo: Foto: Thomas Nilsen

Norge kutter den økonomiske bistanden
Forutsetningene for den norske bistanden til Kola atomkraftverk har hele tiden vært at denne skulle bidra til økt sikkerhet frem til reaktorene skulle legges ned etter 30-års driftstid. I Stortingsmeldingen om Atomvirksomheten i våre nordlige nærområder fra 1994 står følgende: «I påvente av nedleggelse bør disse reaktorene sikres ved hjelp av kortsiktige, tekniske forbedringer som er egnet til å forebygge ulykker i den tiden de fortsatt skal drives. Det er en forutsetning at denne bistanden ikke skal medvirke til å øke disse reaktorenes livslengde.»

På bakgrunn av at ledelsen ved atomkraftverket nå sier i klartekst at den norske hjelpen er et argument for videre drift vil Norge nå trappe ned bevilgningene.

— Vi liker imidlertid ikke at russerne bruker hjelpen fra blant annet Norge i sin argumentasjon for å forlenge levetiden til reaktorene. Derfor markerer vi misnøyen med å trappe ned på bevilgningene til verket i Poljarnyje Zori, sier spesialrådgiver Thorbjørn Norendal i Utenriksdepartementet til Nordlys.

Norsk støtte til Kola-kraftverket bli neste år redusert til 12,5 millioner kroner.