Etter mange års kritikk av IFEs lagre for brukt atombrensel og høyaktivt atomavfall ble det i 1999 satt ned et offentlig utvalg for å vurdere sluttlagring av atomavfall i Norge. Utvalget, som ble ledet av Pål G. Bergan, kommer med en klar anbefaling om å etablere et nytt sentralt mellomlager i fjellrom for alt norsk brukt atombrensel frem til et eventuelt deponi står klart en gang etter 2050.

Bellona har fått gjennomslag for anbefalingene om at en slikt nytt mellomlager ikke skal drives av IFE, men at det opprettes en ny statlig organisasjon med driftsansvar.

Det nye lageret skal erstatte de eksisterende nedslitte lagringsanleggene i tilknytting til Halden- og Kjeller-reaktorene.

Utvalget anbefaler at forprosjektering av et nytt mellomlager starter allerede i 2003. Teknisk planlegging og utredning av stedsvalg for det nye lageret vil pågå i perioden 2004 til 2006, for så å bli fulgt opp av en toårig byggeperiode, slik at lageret kan tas i bruk rundt 2009. Det vil trolig være behov for omkapsling av det brukte atombrenselet før dette overføres til det nye sentrale lageret.

Etter en periode på 40 til 50 år vil så det høyaktive atomavfallet overføres til et sluttdeponi. Utvalget foreslår at Norge snarest mulig etablerer et internasjonalt teknologisammarbeid for forskning og utvikling av metoder for deponering av små mengder atomavfall. Norge har omkring 16 tonn brukt atombrensel. Dette vil stige noe, avhengig av hvor lenge Halden- og Kjeller reaktorene er i drift. Ved atomreaktoren på Kjeller er det lagret seks tonn, mens det i lagringskuret i Halden er 10 tonn brukt atombrensel.

Til sammenligning har Sverige over 8000 tonn brukt atombrensel lagret fra landets fire atomkraftverk. Totalt i verden er det lagret mer enn 200.000 tonn brukt atombrensel.

Photo: Foto: Bellona

— Prinsippet må jo være at den som skaper avfallet må betale. I dette tilfellet ville det i så fall ha vært IFE. Men virksomheten ved IFE har vært støttet av staten så til syvende og sist må utgiftene dekkes av staten, sa Pål G. Bergan på pressekonferansen hvor rapporten ble overlevert til Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen onsdag formiddag.

Bellona mener Institutt for Energiteknikk må dekke en betydelig del av utgiftene for etablering av det nye mellomlageret. IFE har inntekter fra driften av Halden-reaktoren, en reaktor som har konsesjon til utgangen av 2008 og som vil produsere mer høyaktivt avfall innen den blir lagt ned.

Utvalget anslår at et nytt mellomlager i fjell kan komme til å koste det samme som dagens deponi for lav- og mellomaktivt avfall i Himdalen, rundt 71 millioner kroner.

Utvalget sier derimot at disse kostnadene kan reduseres ved å bygge det nye mellomlageret i tilknytting til det eksisterende deponiet i Himdalen i Aurskog-Høland i Akershus.

Bellona fremhever at en slik løsning er lite heldig. Da vedtaket om å legge deponiet for lav- og mellomaktivt avfall ble fattet ble det sagt ettertrykkelig at det ikke skulle lagres eller deponeres høyaktivt atomavfall i de fire fjellhallene i Himdalen. At en nå, bare få år etter at Himdalen ble tatt i bruk, også åpner for høyaktivt avfall er et klart brudd på lovnadene fra 90-tallet.

— Vi overlater til politikerne å ta stilling til tidligere lovnader, sa utvalgets leder Pål G. Bergan på dagens pressekonferanse.

Bellona mener at det er en lite lur start på en lokaliseringsdebatt og bryte tidligere lovnader. Det kan bli vanskelig å få aksept for en lokalitet for et mellomlager for høyaktivt avfall når lovnadene fra debatten om lav- og mellomaktivt deponi brytes. Dette kan også senere gjøre det vanskelig for lokalsamfunn å godta et fremtidig deponi for høyaktivt avfall i sitt nabolag. Det var sterk lokal motstand mot å legge deponiet for lav- og mellomaktivt avfall til Himdalen. Bellona støttet etableringen av deponiet i Himdalen blant annet under forutsetning av at høyaktivt avfall ikke skulle tas inn i fjellhallene.

Når det gjelder en endelig løsning, sluttdeponering etter en 50-års periode, holder utvalget fortsatt døren på gløtt for et eventuelt internasjonalt samarbeid. Det vil si at det både kan bli aktuelt å eksportere det norske atomavfallet til et annet land, samtidig som det også er mulig at et slikt internasjonalt deponi etableres i Norge.

Bellona mener den endelige sluttdeponeringen av norsk atomavfall bør være i Norge. Bellona frykter at så lenge en holder mulighetene åpne for eksport, vil dette virke som en sovepute og at planlegging av et endelig deponi derfor vil bli utsatt.