Den 25. juli oppstod det en elektrisk kortslutning som førte til at en av de tre atomreaktorene ved det svenske anlegget stoppet opp. Feilen førte også til at deler av sikkerhetssystemet som automatisk skal slå seg på ved slike hendelser, ble satt ut av spill. Dette førte til at reaktoren ikke ble tilstrekkelig nedkjølt, noe som i verste fall kunne ha ført til en nedsmelting av hele reaktoren og dermed også radioaktive utslipp.

– Skremmende
Det er svært viktig at en atomreaktor kjøles ned. Fordi man anvender uran-metall som brensel, vil utilstrekkelig nedkjølig kunne føre til at uranet blir så varmt at det smelter seg igjennom reaktoren.

Bellona ser meget alvorlig på ulykken i Sverige ettersom landet stiller svært strenge sikkerhetskrav til sine atomanlegg. Svenske myndigheter har, i frykt for at et liknende uhell skal oppstå, besluttet å stenge to reaktorer ved atomkraftverket i Oskarshamn.

– Vi har hele tiden fryktet en atomulykke i Russland fordi de har hatt de mest risikofylte anleggene. Det som er skremmende nå er at vi får en såpass alvorlig nestenulykke i en svensk atomreaktor, som blir ansett som de sikreste i verden. Det at svenske myndigheter har besluttet å stenge de to atomreaktorene i Oskarshamn som følge av denne ulykken, viser at også de anser dette for å være alvorlig, sier Bøhmer.

I følge Bøhmer ville en ulykke ved det svenske anlegget, som ligger relativt nær Østlandsområdet, medført store konsekvenser for Norge. – Nedsmelting er det mest alvorlige scenariet man jobber med når det gjelder kjernekraftverk. Hadde man vært maksimalt uheldige med hendelsesforløpet og med vær og vind, ville dette ha fått langt større innvirkning på Norge enn Tsjernobyl-ulykken hadde – og som vi for øvrig, 20 år senere, fortsatt merker konsekvensene av, sier han.

Atomkraft ingen løsning
Et radioaktivt utslipp ved Forsmarkanlegget ville blant annet ha ført til nedfall av de radioaktive stoffene cesium og strontium, som har en halveringstid på 30 år. Disse stoffene blir tatt opp av kroppen gjennom mat, og øker faren for ulike krefttyper. Rett etter ulykken ville også kortlivete isotoper, som for eksempel J131, ha gitt store stråledoser, noe som i verste fall kunne gitt grunn til å be folk om å holde seg inne. J131 angriper skjoldbukskjertelen og øker risikoen for å utvikle skjoldbukskreft.

– Dette bør være et alvorlig vekker for alle som mener at atomkraft er en miljøvennlig løsning på verdens energikrise. Vi må isteden finne andre CO2-frie alternativer som for eksempel fornybar energi og CO2-frie gasskraftverk, avslutter Nils Bøhmer.