Dette er langt fra «forskning for en bedre fremtid», men en uforsvarlig pengesløsing som må stoppe nå, skriver atomfysiker Nils Bøhmer i denne kronikken.

Driften av Halden-reaktoren har blitt et stort pengesluk for eierne, Institutt for Energiteknikk (IFE). I 2017 gikk driften av Halden-reaktoren med et underskudd på 80 millioner kroner.

I 2018 ligger driften av Halden-reaktoren an til å gå med et underskudd på rundt 30 millioner, selv etter et ekstraordinært driftsstilskudd fra Staten på 50 millioner kroner.

For 2019 trenger IFE å rundt 150 millioner i nye inntekter for at driften av Halden-reaktoren skal gå i balanse, noe de ber Staten om å dekke over neste års statsbudsjett.

Økonomisk seigpining

Mye av årsaken til den begredelige økonomiske tilstanden er manglende internasjonal betalingsvilje. Slik det er nå virker det som om Halden-reaktorens drives for kreditors regning, og det er det på høy tid at Norge slutter å subsidiere atomforsking det ikke er etterspørsel etter. Dette berører ikke bare IFEs atomvirksomhet, men er med på å redusere IFEs muligheter til å drive sin «forskning for en bedre fremtid», som de selv har som motto.

Bellona foreslår derfor at det i stedet for fortsatt driftstilskudd til Halden-reaktoren, gis støtte til omstilling. Denne omstillingsstøtten vil gjøre det mulig for IFE å legge om fra en driftsorganisasjon til en organisasjon som kan takle demonteringen.

Den uunngåelige atomoppryddingen

Oppryddingen blir kostbar, men den må gjøres uansett. Det kommer til å koste i størrelsesorden 2,5 milliarder for å sørge for en sikker håndtering av det ustabile atombrenselet, som må på plass så snart som mulig.

I tillegg mener Bellona at det i perioden 2018-2028 er behov for ytterligere 2,5 milliarder kroner til en sikker dekommisjonering av Halden-reaktoren. Det må derfor bevilges totalt 5 milliarder kroner til den aller mest akutte atomoppryddingen i Norge de neste 10 årene.

En slik langsiktig bevilgning vil blant annet sikre at man beholder den nødvendige kompetansen som trengs for den uunngåelige atomoppryddingen. Det vil være en klok og nødvendig bruk av penger for å håndtere den norske atomarven på en forsvarlig måte, slik Norge er forpliktet å gjøre.

Nils Bøhmer, atomfysiker og daglig leder i Bellona.
(Kronikken sto også på trykk i VG 09.april.)

Bakgrunn:

• Haldenreaktoren, Halden Boiling Water Reactor, er en 25 MW forskningsreaktor som kom i drift i juni i 1959. Reaktoren ligger 100 meter inne i Månefjellet, like utenfor Halden sentrum.
• Reaktoren er en kokvannsreaktor (tungtvatn) som blir operert på 235˚C og 33 bar, og er i drift rundt 200 dager i året. Den brukes den til å teste ut hvordan brensel oppfører seg under ulikt trykk og temperatur, på oppdrag for internasjonale kunder. Den leverer også damp til nabobedriften Norske skog for bruk i produksjonen.
• Haldenprosjektet er et internasjonalt forskingsprosjekt under OECD-organisasjonen Nuclear Energy Agency (NEA) der statlige sikkerhetsorganisasjoner, nasjonale forskningsstiftelser og industribedrifter frå 19 land samarbeider. Haldenprosjektet blir administrert av Institutt for energiteknikk og ble startet i 1959. Det er i dag Norges største internasjonale forskningsprosjekt.
• Eksperimentene som blir utført i Haldenreaktoren gir kunnskap om reaktorbrensel og hvordan ulik materialer oppfører sed ved langtidsbruk i et reaktoranlegg.
• Det er i dag produsert rundt 17 tonn brukt reaktorbrensel fra IFEs virksomhet siden starten i 1951. Av dette stammer omtrent 60 % fra Halden-rekatoren.